Som jeg tidligere har vært inne på her på bloggen: Minnene våre er som regel redigerte utdrag av hva som egentlig hendte. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er mulig å forholde seg til alle aspekter, detaljer og graderinger. Skal noe huskes må det bli reformulert i en form som lar seg huske.

Dette gjelder også sitater. Uhorvelig mange kjente og kjære sitater sirkulerer, og folk tyr til dem i enhver anledning. Men påfallende mange av disse sitatene er gått gjennom den samme redigeringen som minnene våre har gjort.

Dette er tema i en omtale av boka “Notable Quotables” av Louis Menand i The New Yorker. Her slås det innledningsvis fast at:

Sherlock Holmes never said “Elementary, my dear Watson.” Neither Ingrid Bergman nor anyone else in “Casablanca” says “Play it again, Sam”; Leo Durocher did not say “Nice guys finish last”; Vince Lombardi did say “Winning isn’t everything, it’s the only thing” quite often, but he got the line from someone else. Patrick Henry almost certainly did not say “Give me liberty, or give me death!”; William Tecumseh Sherman never wrote the words “War is hell”; and there is no evidence that Horace Greeley said “Go west, young man.” Marie Antoinette did not say “Let them eat cake”; Hermann Göring did not say “When I hear the word ‘culture,’ I reach for my gun”; and Muhammad Ali did not say “No Vietcong ever called me nigger.” Gordon Gekko, the character played by Michael Douglas in “Wall Street,” does not say “Greed is good”; James Cagney never says “You dirty rat” in any of his films; and no movie actor, including Charles Boyer, ever said “Come with me to the Casbah.” Many of the phrases for which Winston Churchill is famous he adapted from the phrases of other people, and when Yogi Berra said “I didn’t really say everything I said” he was correct.

Alt dette er kanskje mer kuriøst og artig enn avgjørende viktig, men det kan være greit å huske på det - om du klarer.