Keira Knightley, i rollen som Elizabeth Swann, er ganske alene om å være det feminine innslaget i Pirates of the Caribbean. Men det fantes noen damer blant seilskutetidens pirater. De to mest kjente het Anne Bonny og Mary Read.

(Denne artikkelen sto på trykk i A-magasinet ifjor, uka etter premieren på Pirates of the Caribbean - Dead Man’s Chest) (Copyright 2006: Kjetil Johansen) 

Pirater, sjørøvere eller kapere. Tvilsomt barn har tydeligvis vel så mange navn som de kjære. På 1600- og 1700-tallet hadde disse sjøfarende bandittene sin storhetstid. Senere ble de til ramsalte romanfigurer og spennende filmskikkelser.

Historien om de kvinnelige piratene er imidlertid et dårlig kartlagt område, men vi vet da litt om noen av dem. Anne Bonny, for eksempel.

Anne ble født utenfor ekteskap en gang mellom 1697-1705. Kildene er uenige om året. Stedet var County Cork i Irland. Faren var en fremstående advokat ved navn William Cormac, mens moren, Peg Brennanin, var husholdersken hans.

At dette ugifte paret fikk barn sammen var selvfølgelig skandaløst på denne tiden, så William og Peg ble tvunget til å slå seg ned i Charleston, South Carolina, for å unngå folkesnakket. Enkelte kilder hevder det var Jamaica de dro til, men dette ser ikke ut til å stemme. Her fortsatte William advokatpraksisen, men han gjorde det også bra som handelsmann og plantasjeeier. Datteren Anne vokste derfor opp i gode kår. Hun ble imidlertid tidlig kjent for temperamentet sitt, og som 13-åring skal hun ha stukket en tjenestejente med en slakterkniv.  

Mot farens vilje giftet hun seg med James Bonny, en blakk lykkejeger som antakelig var mest ute etter å arve farens formue når den tid kom. Men William gjorde datteren arveløs.

James tok nå bruden med til Bahamas hvor han forsøkte å slå seg opp som sjørøver. Han kan neppe ha hatt særlig suksess med det karrieresteget, for etter kort tid gikk han i tjeneste hos den britiske guvernøren, som informant og tyster på de andre piratene. I mellomtiden hadde Anne gått lei av ektemannen. Da hun i tillegg møtte John “Calico Jack” Rackham, en tidligere sjørøver som var blitt benådet, var hun solgt. Bokstavelig talt. Jack overøste Anne med dyre gaver, og tilbød seg å kjøpe henne fri fra James. Dette gjorde Bonny så rasende at han tok kontakt med sin nye sjef, guvernøren, for å få Anne pisket for utroskap. Anne og Jack innså at det var best å rømme. De stjal et skip ved navn “Revenge”, og stakk til sjøs.

Dermed var heller ikke veien tilbake til piratlivet særlig lang for Jack. Anne derimot var blitt gravid, og da hun skulle føde etterlot Jack henne hos venner på Cuba. Etter fødslen lot Anne barnet bli igjen, og fra nå av seilte hun sammen med sin nye elsker. Hun gikk konsekvent kledd som en mann, og ble dyktig med både pistol og huggert.

På denne tiden var det vanlig at enkelte matroser befant seg ombord på seilskutene av ren tvang. Disse sjømennene var selvfølgelig ikke overdrevent motiverte for å kjempe til siste blodsdråpe for kapteinen og hans last. Når Jack bordet et skip, var det derfor ofte disse tvangsutskrevne matrosene lot seg rekruttere til sjørøverlivet. På denne måten sikret Calico Jack hele tiden seg nytt mannskap.

Men det kunne hende at et erobret skip inneholdt en og annen overraskelse også. Det var i alle fall tilfelle da en ung britisk matros ved navn Mark Read ble tatt til fange. Anne syntes det var noe spesielt ved den unge gutten, og fikk ham etterhvert i tale. Det viste seg at Mark bar på en godt bevart hemmelighet: Han var kvinne! Slik traff den ene kvinnelige piraten, Anne Bonny, den andre, Mary Read. Anne tok opp saken med Jack, og han godtok at Mary ble en del av mannskapet. I likhet med Anne fortsatte Mary å kle seg som en mann.

Mary Read så dagens lys i London i 1684. Moren hadde kledd opp Mary i gutteklær fra starten av. Grunnen var at hun ønsket å sikre seg arveretten til noen slektninger, og det var bare mulig hvis hun hadde en sønn. Da Mary ble eldre fortsatte hun å gå kledd i gutteklær, kanskje fordi hun oppdaget at det ga henne større frihet og flere muligheter. 13 år gammel fikk hun en tjenerstilling hos en rik fransk kvinne, men forlot snart den trygge tilværelsen for å ta hyre på et skip. Dette første oppholdet til sjøs varte bare et par år. Mary gikk i land igjen, og lot seg verve som soldat.

Hun kjempet blant annet i Den spanske arvefølgekrigen, hvor hun endte opp med å bli forelsket i mannen hun delte telt med. De giftet seg og åpnet et vertshus sammen kalt “Three Horseshoes”. Lykken varte dessverre ikke så lenge for paret. Ektemannen døde i sterk feber. Nok engang kledde Mary seg i mannsklær og tok hyre på et hollandsk skip som satte seil mot Karibia.

I 1709 undertegnet Mary Read, sammen med flere andre kvinner i Karibia, et brev til dronning Anne av England. I brevet ba de om benådning for sine menn. Marys nye ektemake var nemlig en av flere pirater som hadde blitt arrestert og dømt til døden. Bønnen deres ble ikke hørt. Som nybakt enke for annen gang tok Mary hyre på et britisk skip, det samme som senere ble bordet av Calico Jack.

Også denne gangen fant Mary kjærligheten i et barskt mannsmiljø. Den kom i form av en fanget sjømann ombord på “Revenge”, men ikke nå heller var det meningen at forholdet skulle få leve.

I oktober 1720, nær kysten av Jamaica, ble sjørøverskipet angrepet av en britisk korvett. De fleste av piratene var fulle som alker, så kampen ble ujevn. Og kort.

På Jamaica ble de brakt for retten. Anne og Mary ble, i likhet med resten av sjørøvermannskapet, dømt til døden. Begge hevdet at de var gravide, noe som fikk dommeren til å utsette henrettelsen. For Calico Jack var det imidlertid ingen nåde. Han ble hengt 17. november 1720. De siste ordene Anne skal ha sagt til ham var: -Jeg beklager at jeg skulle få se deg slik, men hadde du slåss som en mann hadde du ikke blitt hengt om hund.

Mary Read døde av feber i fengselet 28. april 1721. Da var hun 37 år gammel. Vi vet ikke hvor mange ganger Mary var gift, eller hvor mange barn hun fikk. Hun skal ligge begravd på en kirkegård i St. Catherine-distriktet på Jamaica.

Anne Bonny ble ikke henrettet. Rykter vil ha det til at hennes rike far kjøpte henne fri. Sikkert er det i alle fall at hun giftet seg igjen i desember samme år, og endte opp som plantasjehustru i Virginia. Kildematerialet kan fortelle at hun ble mor til hele 8 barn. Sønnen hun fikk med Calico Jack ble for øvrig arving til deler av eiendommen.

Litteratur:

Litteraturen om dette emnet befinner i startfasen ennå. Generelt sett er det veldig ufullstendig informasjon vi har om kvinnelige pirater. Noen vet vi mer om enn andre, men siden det hittil er gjort lite seriøs forskning på feltet blandes fort myter med fakta. Men disse bøkene er anbefalt:

Joan Druett: “She Captains: Heroines and Hellions of the Sea”, Simon & Schuster, 2000.

Tamara J. Eastman og Constance Bond: “The Pirate Trial of Anne Bonny and Mary Read”, Fern Canyon Pr., 2000.

Jo Stanley (red.): “Bold in Her Breeches: Women Pirates Across the Ages”, Pandora Press, 1996.

Film:

Det er ikke blitt laget altfor mange filmer med kvinnelige pirater, men her er tre:

“Cutthroat Island”

USA 1995

Regi: Renny Harlin

Med: Geena Davis

Den kvinnelige piraten Morgan Adams leter etter et skattekart som er delt i 3. Den siste delen er det hennes blodtørstige onkel som sitter på, og han tar mer enn gjerne rotta på niesen sin hvis det betyr at han slipper å dele gullet med noen. Filmen fikk blandet kritikk da den kom og forsvant relativt fort fra kinoene.

“Anne of the Indies”

USA 1951

Regi: Jacques Tourneur

Med: Jean Peters

Eventyrfilm hvor den kvinnelige piraten Anne Providence slåss mot “sin gamle partner” kaptein Sortskjegg. Ikke akkurat “based on a true story”. Ifølge Halliwell’s Film Guide er dette en brukbar sjørøverhistorie. Den har et snitt på 6,4 hos Imdb.com.

“Captain Kidd and the Slave Girl”

USA 1954

Regi: Lew Landers

Med: Anthony Dexter, Eva Gabor, Sonia Sorrell

Anne Bonney (Sonia Sorrell) er en viktig bifigur i dette eventyretdramaet.