Ifølge professor Igor Novikov er det teoretisk mulig å reise i tiden. Ja, til og med bakover i tiden. Men hva med det såkalte “bestemorsparadokset”? Ingen fare.

Novikov, som er russiskfødt astrofysiker og kosmolog, holder hus i Danmark. Og det var noe av en sensasjon da han bestemte seg for å gjøre København til sitt hjem i 1991. Novikov kunne nemlig velge og vrake i tilbud fra universiteter i USA, Storbritannia, Tyskland og Italia.

Kort sagt, Novikov er ikke bare en hvilken som helst dusinprofessor. Den 19. april får han sågar overrakt den prestisjefylte Eddington-medaljen i The Royal Astronomical Society, London. Novikov er rett og slett en av klodens ledende astrofysikere og kosmologer.

Men så var det altså dette med tidsreiser, da.

I et intervju med Weekendavisen for 2 uker siden, svarte Novikov ja på muligheten for å reise bakover i tid. Men det krever et ekstremt kraftig tyngefelt. Noe som koker ned til at vi trenger et såkalt ormehull.

Tidsreiseteorien bygger ikke på at man reverserer tidsstrømmen. Man beveger seg altså ikke de facto bakover i tiden. Man “spoler ikke tilbake tiden”. Men ved hjelp av ormehullet er det mulig - teoretisk - å koble seg av “tidens flux” og foreta et hopp, som vil ende opp i en annen del av tidsstrømmen.

Alle som har sett et lite utvalg science fiction-filmer kjenner nok til grunnrisset i denne hypotesen. Men de kjenner garantert også til det såkalte “bestemorsparadokset”. Altså; dersom det er mulig å dra tilbake i tiden, vil det også være mulig å ta livet av sin egen bestemor - noe som vil gjøre din egen (fremtidige) eksistens umulig.

Og som alle scifi-fans vet; tukler man med fortiden er det ikke måte på hva slags konsekvenser det vil få!

Novikov svarer følgende på dette tilsynelatende kaotiske multiscenariet:

-Hvis jeg skulle dukke opp i fortiden, ville det bety at jeg ville leve i fortiden. Jeg ville delta i alle begivenheter, og kanskje sågar møte meg selv - i yngre utgave.

(…)

Mitt liv påvirker fortiden, og fortiden er dermed noe som inneholder denne påvirkningen. Men det er stadig vekk fortid.

Med eller uten påvirkning fra framtiden har det har skjedd skjedd. Det ligger fastlagt i tidsstrømmen.

Jepp, jeg vet - alle scifi-fans roper: ”Men, men, men!” Av den enkle grunn at de er vant til å forholde seg til fantasiscenarier hvor alt er mulig. Novikovs teori vil rett og slett virke litt fantasiløs.

Men professoren understreker i intervjuet at med én gang fortid blir fortid, er det ikke lenger mulig å påvirke den. Ting skjer én gang. 

Såvidt jeg kan forstå betyr det altså omtrent dette: Siden jeg eksisterer, vil jeg ikke kunne myrde min egen bestemor dersom jeg drar tilbake i tiden, fordi jeg eksisterer. Den påvirkningen jeg måtte ha på fortiden vil ikke kunne endre framtiden utover det jeg allerede kjenner til ved avreisetidspunktet. Bestemorsparadokset er således bare en teoretisk konstruksjon, på samme måte som kontrafaktisk historie er det. Vi kan spekulere i hva om, hvis om, dersom, til vi blir blå i ansiktet. Uten at det forandrer på hva som de facto skjedde i fortiden. Og som vi selv er et produkt av.

Omtrent slik, altså. Men for all del; innspill tas imot med glede!

PS! Er det forresten noen som vet hvor nærmeste ormehull ligger?