I disse Rocco-tider har mye vært sagt og skrevet en hel del om glamouriseringen av pornobransjen. Da er det kanskje passende å ta for seg historien om bransjens største mannlige stjerne - John Holmes. Den er alt annet enn glamorøs. Teksten nedenfor har tidligere – i 2 ulike versjoner og lengder – stått på trykk i henholdsvis Filmmagasinet og bladet Mann. En av hovedkildene mine er dokumentaren “Wadd” (1998), hvor et bredt spekter av personer som kjente og jobbet med Holmes er intervjuet.

……

1. juli 1981 fant et av de blodigste oppgjørene i Los Angeles kriminalhistorie sted. Denne dagen ble lederen for Lavendar Hill-banden, Lenius, og 3 av hans menn, nådeløst banket til døde med stålstenger i en leilighet på Wonderland Avenue. En kvinne som tilfeldigvis var tilstede overlevde så vidt. Åstedet var fullstendig nedsprayet med blod og hjernemasse. Gørra hang seigt fra vegger, møbler og skap. Selv erfarne drapsetterforskere var rystet over brutaliteten som lå bak ugjerningen.

Saken fikk raskt tilnavnet “The Wonderland Avenue Massacre”, og media sammenliknet blodbadet med drapsorgiene til Charles Manson. Men så tok saken en pussig vending. Politiet fulgte sporene de hadde og slo dermed kloa i en avdanket pornostjerne. Offentligheten var forundret. Hvordan hang dette sammen? De mest uskyldige avisleserne spurte naivt hvem denne John Curtis Holmes var.

Historien begynte egentlig i 1969, da pornoprodusent/manager Bill Amerson fikk besøk av en hengslete ung mann som ville inn i bransjen. Amerson ble ikke umiddelbart imponert. Fyren var ikke akkurat noen smukkas og virket nesten litt sjenert. Nærmest for å få ham til å fordufte raskest mulig, ba Amerson arbeidssøkeren om å kle av seg. Så skulle han ta et bilde av ham til arkivet. Om det ville bli noe engasjement fikk de se på. Den unge mannen gjorde som han sa, og snudde seg med fronten mot produsenten. Amerson ble først helt stum. Så sa han: -Du kommer til å bli en stjerne!

“Talentet” han hadde fått øye på var en penis som i erigert tilstand målte 33 centimeter og var tjukk som en ølboks.

John Curtis Holmes regnes fremdeles som den største mannlige stjernen i en bransje hvor det ellers er jentene som får navnet sitt på plakaten. Han er kreditert medvirkning i 2274 hardpornofilmer i tidsrommet 1969 til 1988, hvorav minst én inneholdt homofil sex.

Holmes så dagens lys 8. august 1944. Dåpsnavnet var John Curtis Estes, og han ble født inn i en fattig familie i Ashville (Pickway), Ohio. Moren var en troende baptist, faren en brutal fyllik. Da gutten fylte 3 år klarte moren endelig å kvitte seg med ektemannen, bare for å ta seg en ny mann av akkurat samme ulla. Stefaren plaget John, som søkte tilflukt i lange jakt- og fisketurer. På 16-årsdagen sto han opp tidlig, og fortalte moren at han ville dra for å verve seg. -Hvis jeg blir her stort lenger kommer jeg til å drepe ham, sa han, med adresse til stefaren.

Holmes tjenestegjorde i Nürnberg. Etter å ha blitt dimittert avla han moren et kort besøk. Det skulle bli siste gang han så familien sin. Han kom i alle senere intervjuer til å benekte at han hadde slekt i Ohio. I det hele tatt ble Holmes kjent for å fortelle stadig nye versjoner av livet sitt. I begynnelsen kan han ha gjort dette for å beskytte familien. Til slutt ser det ut som om han faktisk hadde problemer med å skille fakta fra fantasi. Holmes har i intervjuer påstått at han mistet dyden som 12-åring, at han hadde vært student og at han hadde hatt sex med til sammen 14000 kvinner på og utenfor filmsettet. Vi vet imidlertid at han aldri har vært innskrevet ved noe universitet, og den siste påstanden er en svært grov overdrivelse. Bekjente av pornokongen anslår antallet sengepartnere til maksimalt 3000. Selv det tallet virker litt drøyt.

I 1971 lanserte regissøren Bobby Chinn Holmes som detektivskikkelsen Johnny Wadd (slang for penis). Suksess fulgte. Det tok ikke lang tid før det ble en hel filmserie med Johnny Wadd-filmer.

Holmes hadde giftet seg med sykepleieren Sharon Gebenini etter militæret. Dette ekteskapet skulle offisielt vare i 16 år, men reelt sett tok det slutt etter at Holmes ble pornostjerne. Sharon ga klar beskjed: Hun kunne godt være en venn, en “søster” eller støttespiller. Men hun orket ikke ha fysisk kontakt med ham lenger.

I 1976 gikk Holmes inn i et nytt forhold. Denne partneren var bare 15 år gammel og kalte seg “Dawn”. I en kort periode bodde faktisk John, “Dawn” og Sharon sammen, helt til Sharon fikk nok av å lide under ektemannens stadig mer ukontrollerte pengeforbruk.

Holmes var faktisk bortimot avholdsmann da han gikk inn i pornoindustrien. Han verken drakk eller røykte marihuana. Dette skulle endre seg. De liberale omgangsformene i pornobransjen fikk stadig større makt over John. Hasjliberalerne kan steile så mye de vil, men faktum er at Holmes begynte forsiktig med en joint i ny og ne, før han sklei over i et alvorlig kokainmisbruk. Et misbruk som ikke ble mindre alvorlig da han oppdaget crack. Holmes prøvde å balansere virkningen ved å knaske valium ved siden av. På det verste skal han ha satt til livs utrolige 40-50 valium hver dag, noe som vanligvis er nok til å ta livet av et menneske.

Denne vanen ble begynnelsen på nedturen. Dopet gikk utover evnen til å få ereksjon, noe som igjen krevde sterkere doser, med desto større problemer neste gang. I tillegg begynte pengene å forsvinne raskere enn Holmes maktet å tjene dem.

En annen velkjent effekt av misbruket meldte seg i form av endret personlighet. Holmes er blitt beskrevet som en fyr med utpreget lav selvtillit, men også som en omtenksom, myk mann. I takt med at dopet ble stadig viktigere for ham, endret dette seg. En ny, langt mer ubehagelig side dukket stadig oftere opp. Holmes utviklet sosiopatiske trekk. Han vurderte andre mennesker ut fra hva han kunne tjene på å ha kontakt med dem. Han hadde ingen nære venner, og ville heller ikke ha noen. Han stolte ikke på noen, og stadig færre stolte på ham. Den sjenerte gutten fra landet var blitt en Dr. Jekyll & Mr. Hyde, som blant annet tvang “Dawn” ut i prostitusjon.

Johnny Wadd-filmene var historie på dette tidspunktet. Bobby Chinn nektet å arbeide med Holmes etter at han ble narkoman. Ved inngangen til 80-tallet var den tidligere stjernen i krise, både personlig, økonomisk og karrieremessig. For å kunne betale kokainbruken ble han løpegutt og narkokurer for en lokal mafia i Hollywood, den såkalte Lavendar Hill Mob.

I denne perioden ble Holmes også kjent med jetsetlangeren Eddie Nash, eller Adel Nasralla som libaneseren egentlig het. Nash oppbevarte enorme mengder dop i huset sitt og hadde en kundekrets som omfattet kjente navn i Hollywood. Han var dessuten en ivrig pornokonsument, og brukte Holmes som en slags maskot. I bytte for “vennskapet” fikk Holmes kokain.

Men omgangen med stoffet hadde ikke gjort John til en spesielt forutseende type. Han satte flere kureroppdrag over styr og endte opp med en diger gjeld til The Lavendar Hill Mob. For å komme seg ut av denne knipen tilbød Holmes seg å hjelpe til med et raid mot Nash. Banden takket ja, og utstyrte Holmes med 400 dollars. Pengene brukte han på en handlerunde hjemme hos Nash, hvor kreditten var stengt forlengst. Kvelden 28. juni 1981 satt han i huset til Nash og røykte crack. På morgenkvisten lot han som avtalt bakdøren stå åpen.

Deretter spaserte 4 bevæpnete menn inn i huset, torturerte låskombinasjonen til pengeskapet ut av Nash (livvakten hans holdt kjeft) og stakk av med 4 kilo kokain, 1 kilo heroin, 100 000 dollars i kontanter og smykker til en verdi av det dobbelte.

Selvfølgelig klarte Nash å legge to og to sammen. Han pusset livvakten sin, den 150 kilo tunge Diles, på Holmes. De visste at han var involvert, og hvis han ikke snakket skulle de utrydde ikke bare ham, men hele familien hans. Holmes snakket.

Han viste dem hvor tjuvene holdt hus, på Wonderland Avenue. Han ble også med da Nash sendte ut sine bødler. De trengte ham til å ringe på døren, slik at de kunne komme seg inn. Og dermed var det duket for massakren.

Da politiet tauet inn Holmes holdt han konsekvent kjeft. Han hadde ikke noe ønske om å tyste på Nash. Det ble rettssak, og i 4 måneder satt Holmes og nektet for enhver befatning med saken. Tilslutt slapp han fri. Da farget han sporenstreks håret og stakk av til Florida sammen med “Dawn”. Flukten endte med at hun anga ham, etter at han, for n’te gang, hadde mishandlet henne.

Politiet økte presset mot ham. De hadde funnet fingeravtrykkene hans på åstedet. Holmes nektet fremdeles å vitne. Men i november 1982 ble Nash og Diles arrestert for besittelse av kokain. Nå skjønte Holmes at han hadde sjansen til å kvitte seg med plageåndene. Endelig kom han med sin forklaring i saken. Opplysningene ble hemmeligstemplet, og det endte med frikjennelse. Juryen fant det nemlig overveidende sannsynlig at han var truet til å medvirke, noe som neppe er en feiltolking av situasjonen. Dette var likevel ikke nok til å få dømt Nash og Diles. At de ikke “fikset” Holmes, skyldtes sannsynligvis mediedekningen saken hadde fått.

Etter dette gikk ferden tilbake til pornobransjen. Noe virkelig comeback kan man imidlertid ikke snakke om, men takket være rettsaken hadde Holmes blitt en celebritet. Meningen var at han primært skulle ha en PR-funksjon i selskapet John C. Holmes Production, som Bill Amerson drev. Men da han gjorde underslag for 200 000 dollars, mistet han sporenstreks partnerstatusen. Kort tid etter fikk han dessuten beskjed om at han var HIV-positiv.

Likevel fortsatte Holmes som pornoskuespiller. Sin siste film spilte han inn i Europa, hvor motspilleren het Ilona Staller, også kjent som Cicciolina.

Det gikk mot slutten. I februar 1988 var Holmes blitt så syk at han måtte legges inn. Han ble plassert på veteransykehuset i Sepulveda, Los Angeles. Mens han lå og ventet på døden fikk han ett eneste besøk: To etterforskere fra LAPD, som var ute etter flere opplysninger om massakren på Wonderland Avenue. Holmes hadde ingenting å si dem, og kort tid etter var tysteren stum for alltid. John Curtis Holmes døde venneløs og pengeløs 13. mars 1988.