Rundt 1880 ble Europa rammet av en epidemi. Plutselig eksploderer antallet “hysterikere”. Var det bare snakk om borgerfruer med langt fremskreden seksuell frustrasjon?

Ifølge Hilde Bondevik er svaret nei.

I dagens Forskning.no kan vi lese mer:

- Hysteri var en typisk kulturdiagnose, det vil si en sykdom som dukker opp og blir en hyppig anvendt og populær diagnose i et bestemt tidsrom, for så å forsvinne igjen. Kulturdiagnoser er tids- og stedbestemt og avspeiler gjerne den spesifikke kulturen de oppstår i.

Det sier Hilde Bondevik, som nylig disputerte med doktoravhandlingen Medisinens orden og hysteriets uorden. Hysteri i Norge 1870-1915.

(…)

Bondevik har studert hysteriet i medisinsk faglitteratur, sykejournaler fra Gaustad og skjønnlitterære framstillinger. Til sammen danner kildene et svært komplekst bilde, hevder Bondevik.

- I ettertida er det de store og kjente fortellingene om hysteriet som har fått dominere. Freuds seksuelt frustrerte, kvinnelige pasienter fra borgerskapet, ikke minst hans mest berømte pasient, Dora, er blant dem som sterkest har preget oppfatningen om hysterikerne.

For Bondevik har det å utvide bildet vært en viktig ambisjon. Ikke minst i forhold til hvem hysterikerne var.

- Diagnosen favnet mye bredere enn man kan få inntrykk av. Hysteri var utbredt også i arbeiderklassen, og det var slett ikke bare kvinner som ble syke. Også menn og barn kunne være hysteriske, forteller Bondevik.

Faktisk, på det meste, var hele 25% av hysteriker-tilfellene på Gaustad menn. Likevel er denne delen av sykdomshistorien ukjent for de fleste. Primært fordi hysteri ble oppfattet som en kvinnesykdom i samtiden.

Og hva mener Bondevik var årsaken til hysteri-epidemien? Hun sier følgende:

Hysteri og feminisme kan sies å representere to ulike svar på datidas kvinneundertrykking, sier Bondevik. Sammenkoblingen mellom kvinners opprør og hysteri ble også gjort den gangen: ”Denne såkaldte Kvindesaksbevægelse er i sin Grundkarakter hysterisk”, hevdet legen Ernst Ferdinand Lochmann i 1890.

- Kvinner som overskrider gjeldende normer for kvinnelighet har lett for å bli sykeliggjort. ”Hysterisk” har også ofte blitt brukt som merkelapp på kvinner som har nektet å innordne seg, påpeker Bondevik.

Dette har vi saktens hørt før, men Bondevik vil også tilføye følgende:

Men selv om Bondevik forstår hysteriet som en form for protest, advarer hun mot romantisering av hysterikerne som en slags tidlige feminister.

- Mange av dem var veldig syke mennesker, som neppe valgte sykdommen som en bevisst strategi. Samtidig kunne nok hysterikerne bruke sine symptomer, for eksempel hallusinasjoner eller kramper, til å markere motstand mot autoritetene. Når det i en journal står at pasienten kaster fulle kaffekopper etter overlegen har vi med en slik protest å gjøre, en protest som også viser at kvinnen blir en aktør i sin egen sykefortelling, sier Bondevik.

Les hele saken HER.

Dessuten, nettutgaven til Dagbladet Magasinet, har også en sak om hysterikerne.