Ikke nødvendigvis Alexander Graham Bell – som kanskje til og med var en banditt.
Den som aller først leverte inn patent på et telefonapparat var italieneren Antonio Meucci. Han utvandret til USA i 1850, og begynte med tid og stunder å utvikle det han kalte en teletrofono.
I 1856 ble han ferdig med prototypen på en elektromagnetisk telefon, og fra og med 1860 lette han etter finansiell støtte til videre prosjektutvikling.
Meucci tok ut et foreløpig patent på oppfinnelsen i 1871. Dette var 5 år før Bell tok ut sitt patent.
Men samme år – altså 1871 – ble Meucci alvorlig skadet da dampfergen til Staten Island eksploderte. Uten stabil inntekt endte det tilslutt med at Meucci ikke hadde råd til å fornye patentrettighetene sine i 1874 (det kostet 10 dollar).
Muecci hadde imidlertid sendt tegningene og notatene sine – samt en fungerende modell av apparatet – til Western Unions laboratorium, i håp om å få selskapet til å finansiere prosjektet hans. Dessverre for Meucci jobbet en viss Alexander Graham Bell på laboratoriet.
På mystisk vis forsvant både tegninger, notater og modell. Og i 1876 tok Bell patent på noe fantastisk han kalte et telefonapparat.
Meucci saksøkte ham. Men saksbehandlingen sneglet seg avgårde, og i 1889 døde Meucci. Uten at saken var ferdigbehandlet. Og dermed fikk Bell ha patentet sitt i fred.
I 2004 fikk imidlertid Meucci en posthum anerkjennelse for sin innsats i utviklingen av telefonen.
Det skal nevnes at ikke alle er helt enige i denne framstillingen. Det finnes de som mener at Bell fant opp den første telefonen hvor man kunne høre klar og tydelig tale, og at Meuccis teletrofono således var et ufullstendig apparat. Men prøv å si dét til en italiener…
