Arkivgraving nå. Fra Klassekampen 30. mai 2005:
Den alvorlige volden i dagens Norge er trolig like omfattende som den var på 1500-tallet, viser førsteamanuensis Ferdinand Næshagen i kommende nummer av Historisk tidsskrift.Sammenlignet med vår tid var middelalderen og 1500-tallet klart mer preget av vold, drap og knivstikking, sier tradisjonell tenking. Men er dette nødvendigvis rett? Nei, sier Førsteamanuensis Ferdinand Næshagen ved Politihøgskolen.
Den allmenne teorien blant voldsforskere og historikere har vært at voldsutviklingen fra 1500-tallet og fram til i dag har fulgt en slags L-kurve. Volden gikk kraftig ned i løpet av 1600- og 1700-tallet, for så å flate ut på et stabilt lavt nivå. L-kurven kan tilsynelatende underbygges med tall. Leser man sakfallslister fra 1500-tallet, viser de en drapsrate på 10 til 15 per 100.000 innbyggere per år. På 1900-tallet og i dag er tallene helt annerledes. De ligger nokså stabilt på knapt ett drap per 100.000. Ergo: Vi er langt mindre voldelige enn våre landsmenn på 1500-tallet.
Næshagen, derimot, hevder at voldskurven ikke ligner en L, men en U. Ja, det var en dramatisk nedgang på 16- og 1700-talet, men bunnen ble nådd rundt 1790. Siden har den gradvis steget igjen, og stigningen har trolig vært mest dramatisk etter Andre verdenskrig. Voldsforskerne har nemlig glemt å ta hensyn til ett vesentlig moment: Legevitenskapens enorme framskritt. – Det vi må ha klart for oss, er at de færreste drapsmenn har som intensjon å drepe offeret. De fleste drap kommer som resultat av mer eller mindre tilfeldig vold. Og i et moderne samfunn greier legevitenskapen å hindre at folk som blir utsatt for vold, dør som følge av skadene gjerningsmannen har påført dem.
(…)
… dagens drapsrater ville vært ti ganger høyere hvis vi hadde hatt den samme standeren på medisinsk hjelp i vid forstand som man hadde i 1940. Da regner han med effekten av dårligere veier, færre ambulanser, ingen helikoptre, færre og mindre kyndige leger, ingen munn-til-munn-gjenoppliving og ingen nødtelefon.
Næshagen mener også at den moderne forestillingen om at menneskene på 1500-tallet var i sine følelsers vold, er feil. – Jeg har altså regnet på sakfallslistene fra 1500-tallet. Det som blant annet avgjorde hvor store bøtene ble, var hva slags type vold gjerningsmannen hadde begått. Mange knivstikk eller økseslag ledet til høyere bøter. Listene viser at volden som regel var begrenset til ett knivstikk eller ett slag med øks. Folk var altså ikke så ukontrollerte da. Vi er trolig mindre kontrollerte i dag.
