De fleste filmplaner blir det aldri noe av, men filmhistorien har eksempler på prosjekter mange av oss gjerne skulle ha sett. Blant annet disse:

“Biker Heaven”:
Den planlagte oppfølgeren til «Easy Rider» kokte bort i kålen. 13 år etter at Peter Fonda og Dennis Hopper ble filmikoner forelå det planer om en fortsettelse. Og for en oppfølger det kunne ha blitt! Bare hør: Året er 2068, og verden har gått til helvete i et kjernefysisk Armageddon. Billy og Captain America vekkes til live, og sendes ut på et korstog for å gjenreise Amerika. Underveis treffer de gjenger med navn som Aryan Krusaders, the Cycle Sluts, the Black Panzers (get it?), the Desert Demons og the Cannibal Cops.

Problemene med å få satt dette prosjektet på skinner var imidlertid mange. Produsenten Bert Schneider hadde mistet makt og innflytelse i Hollywood, og i 1982 ble Fonda og Hopper regnet som avdankete stjerner. Men nå har jo gutta gjort comeback, så kanskje….

“Casablanca 2″:
Hvordan gikk det egentlig med Rick og kaptein Renault etter at Ilsa fløy vekk? Ble det virkelig “the beginning of a beautiful friendship”? Det kunne vi kanskje fått svar på hadde Warner Bros. gjort alvor av planene for “Brazzaville” i 1943. Bogart skulle være med denne gangen også, men de andre store navnene glimret med sitt fravær. Men i og med at handlingen var lagt til et nytt sted (jmfr. tittelen) ville dette neppe blitt like interessant som et annet manusutkast ført i pennen av Frederik Stephani. Hans historie tar opp tråden der originalen slapp den. Samme natt Ilsa drar, blir Casablanca invadert av allierte tropper, og på slutten viser det seg at både Rick og kaptein Renault hele tiden har arbeidet for vestmaktene. Så da vet du det.

“The Blind Man”:
Mesteren Alfred Hitchcock hadde også sin bolk med prosjekter det aldri ble noe av. Et av de mest interessante var “The Blind Man”, som han forsøkte få på beina etter suksessen med “Psycho”. Historien er deilig bisarr: En pianist som har vært blind siden fødselen, får nye øyne takket være revolusjonerende kirurgi. Han oppdager imidlertid at de nye øyeeplene hans kommer fra et drapsoffer. Pianisten bestemmer seg for å fakke morderen, som selvfølgelig prøver å ta knekken på ham. Det hele utspiller seg i Disneyland.

Hvorfor ble det så ikke noe av denne potensielle krimklassikeren med overnaturlige trekk? Årsaken er at Disney mislikte den blodige “Psycho”. Selskapet ville ikke bli assosiert med “den spekulative” Hitchcock, som ikke under noen omstendigheter skulle få lov til å spille inn en film i Disneyland. Det endte med at Alfred tok fatt på “Fuglene” i stedet.

“Destino”:
Om Disney var avvisende overfor Hitchcock, demonstrerte Walt & co en overraskende grad av eksperimentlyst i forbindelse med “Destino”. Filmen skulle bringe sammen to kjempetalenter fra hvert sitt felt: Walt Disney og surrealisten Salvador Dali.

Ideen var å blande animasjon med realfilm, og historien skulle handle om et ungt par som må gjennom flere prøvelser før de får hverandre. Noen tradisjonell narrativ fortelling var det imidlertid ikke snakk om. Blant annet skulle paret på et tidspunkt bli forfulgt av folk med store øyeepler i stedet for hoder. En annen scene var tenkt som en slags baseball-ballett. Dali var nemlig svært fascinert av denne amerikanske sporten.

På grunn av omveltninger i Disneys langsiktige planer lot “Destino” seg aldri fullføre. 17 sekunder animasjon er alt som ble ferdigstilt. Men Disney og Dali forble gode venner.

“Mein Kampf”:
Joda, det har sirkulert planer om å filmatisere Adolf Hitlers kampskrift. Men ikke i Nazi-Tyskland. Jødiske(!) David O. Selznick, legendarisk Hollywoodprodusent, syntes derimot at det var en god ide. Selznick satte i gang 4 dager etter at USA hadde erklært Tyskland krig. Hvorfor? Tanken var at det amerikanske folket på denne måten ville få kjennskap til Hitlers tanker og ideer, og på den måten ville den jevne mann og kvinne få en bedre forståelse av hvem fienden var. Myndighetene i Washington syntes imidlertid ikke at ideen var så god. De ville styre krigspropagandaen på egen hånd.