Pop idag – borte imorra? mandag, jun 30 2008 

Bøker and Forfattere and Kulturhistorie Kjetil Johansen 20:17

Hvilke bidrag fra vår samtid vil finne vei inn i kulturarven?

Det er et spørsmål som er vanskeligere å svare på enn man skulle tro. Og det er nok ikke så enkelt som å ta utgangspunkt i hva som er populært her og nå, og føre det opp som vårt bidrag. Det er nemlig ikke vi bestemmer utvalget.

Skal noe av vår litteratur, musikk, film, dramatikk, kunst osv. overleve i framtiden forutsetter det at den taler til framtidens mennesker – at de finner verdi i den. Og det er slett ikke sikkert at de deler vår smak, vårt perspektiv eller vårt verdihierarki. Veldig mye av fortidens populærkultur har idag kun verdi som antropologisk materiale for spesielt interesserte. For å sikre seg klassikerstatus må et verk tale til mer enn én generasjon, og helst så mange slektsledd som mulig.

Dette gjelder ikke bare såkalt populærkultur, men også verk som kan nyte en viss status i sin egen samtid.

Den britiske journalisten og kritikeren Rod Liddle har snudd på problemstillingen og gjort seg noen tanker om hvilke av dagens litterære bidrag – som per idag nyter en viss anerkjennelse – vil være glemt om 30-40 år. Og han er nok inne på et sentralt poeng når han besvarer sitt eget spørsmål slik:

Not, I think, the ones that shocked or disturbed: Michel Houellebecq, Bret Easton Ellis, Martin Amis, Iain Sinclair and so on. Kicking against the pricks seems to imbue a certain staying power. Nor books that are distinguished by their weightiness (WG Sebald) or their experimentalism (Ben Marcus). More likely, it will be those that tick all the right boxes, books that accord so perfectly with what our civilised, liberal middle class wishes to believe in that they might almost have been created spontaneously from the collective willpower. Books that are so terribly of our age, they cannot hope to see beyond it. The obvious contender here is White Teeth by Zadie Smith, a politely written tome of consummate vapidity, from an articulate, photogenic half-black writer, that tells you, in the end, nothing. Delingpole suggested a fairly reliable guide, mind: almost any novel that has won the Booker prize in the past 25 years. Looking down that horrible list, you have to agree that he has a point. Books chosen by committee that feel as if they might have been written by committee.

Kronikken hans har den mildt sagt provokative tittelen “Burning is too good for them”

…

PS! Hvis noen leser denne bloggposten i 2038 eller 2048, kan vedkommede da være vennlig å legge igjen en kommentar hvor han eller hun svarer på hvilke av de nevnte forfatterne som fremdeles blir allment lest. På forhånd takk!

 

- Honey, I’m home! tirsdag, jun 24 2008 

Antikken and Europa and Kulturhistorie and Oldtiden Kjetil Johansen 19:40

Dagbladet melder - via AP – at astronomer og litteraturvitere sammen (snakk om tverrfaglig konstellasjon) har datert Odyssevs hjemkomst, og påfølgende oppgjør med svinepelsene som hadde okkupert hjemmet hans og siklet på kona, Penelope.

Datoen skal ha vært 16. april 1178 f.Kr. 

En kortfattet innføring i legenden om Odyssevs finner du selvsagt på Wikipedia.

 

Big Bad Boom mandag, jun 23 2008 

1900-tallet and Asia and Europa Kjetil Johansen 12:15

30. juni er det 100 år siden den såkalte Tunguska-episoden. I History Channel-klippet over får du en kort presentasjon av hva som skjedde i det sentrale Sibir denne morgenen:

En gigantisk eksplosjon i atmosfæren – sannsynligvis i størrelsesorden 10-15 megatonn (med andre ord 1000 ganger kraftigere enn atombomben som ble sluppet over Hiroshima 37 år senere) – slo skogen flat i et område på 2150 kvadratkilometer (litt mer enn halve Østfold).

De atmosfæriske ettervirkningene lot seg merke over hele kloden. De nærmeste døgnene etter eksplosjonen var for eksempel nettene lyse nok til at folk i Storbritannia både kunne fotografere og lese uten kunstig lys.

På grunn av at episenteret lå så avsidesliggende til, kombinert med de politiske omveltningene i Russland som fulgte årene etter, var det ikke før i 1927 at en vitenskapelig ekspedisjon – under ledelse av Leonid Kulik – ankom åstedet. Til sin store overraskelse kunne han ikke finne noe krater etter hendelsen. Kulik hadde regnet med at eksplosjonen skyldtes et meteornedslag.

Dette har i ettertiden generert en hel haug med ulike teorier om hva som forårsaket Tunguska-episoden. Både UFOer, spinnville eksperimenter utført av Nikolai Tesla, antimaterie og sorte hull har vært lansert som forklaring. Ved siden av mer konvensjonelle teorier om en naturlig deuteriumeksplosjon fra en komet. Men den mest anerkjente forklaringen er at det dreier seg om en meteor(itt) som eksploderte i atmosfæren.

I juni i fjor gjorde imidlertid et team fra universitetet i Bologna funn i og ved innsjøen Cheko som kan tyde på at den kan være et krater etter eksplosjonen. Men den konklusjonen er ikke allment akseptert. Motstanderne peker på at avleiringer tyder på at innsjøen er minst 5000 år gammel.

Uansett hva det var: Hadde eksplosjonen funnet sted 4 timer og 47 minutter senere, ville den lagt den russiske hovedstaden på denne tiden – St.Petersburg/Petrograd – øde. Man kan saktens spekulere i hvilke storpolitiske konsekvenser det ville gitt seg, umiddelbart før 1. verdenskrig. Og legger man ytterligere til noen timer ser man at eksplosjonen kunne rammet norsk territorium. 

Vi ligger for øvrig utsatt til også i framtiden, i følge enkelte forskere.

Les mer om Tunguska-episoden på Wikipedia.

 

Historie som mytologi tirsdag, jun 17 2008 

Mytologisering Kjetil Johansen 08:34

Jeg har flere ganger skrevet om hvordan historien ender opp som mytologiserende fortellinger. Og om hvorfor det fort blir slik:

Minnene våre er som regel redigerte utdrag av hva som egentlig hendte. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er mulig å forholde seg til alle aspekter, detaljer og graderinger. Skal noe huskes må det bli reformulert i en form som lar seg huske.

Og menneskehjernen husker best når formen er narrativ.

Her begynner trøbbelet. For selv ikke den mest komplette fortelling rommer alle nyanser, motforestillinger og detaljer som gjør den komplett. Desto verre blir det når vi skal forholde oss til en hel haug ulike fortellinger på én og samme tid. Forenkling er uunngåelig. Og med forenkling følger mytologisering. Enkelte fakta, enkelte episoder og enkelte utsagn blir blåst opp og gjort enerådende. Dette gjelder alle fortellinger. Ikke bare fiksjon, men også de fortellingene vi kaller nyheter. De som tror seg godt informert om alt som skjer i verden etter å ha sett Dagsrevyen er lovlig naive.

Årsaken er selvfølgelig filtreringen media foretar: Den monumentale majoriteten av nyhetsverdige hendelser i løpet av nyhetsdøgn blir ganske enkelt ikke dekket på grunn av plassproblemer. Og utvalget av saker som faktisk når opp går igjennom en mytologiserings/forenklingsprosess. Ubønnhørlig. I vår tid er få ting nyhetsverdige om det ikke foreligger bildemateriell fra saken. Dagsrevyen, for å holde oss til det eksempelet, er jo først og fremst et TV-program.

Man kaller ofte nyheter for “historiens førsteutkast”, derfor bør det ikke overraske om vi også finner denne mytologiseringsproblematikken i formidlingen og diskursen rundt historiefaget.

Man er ikke alene. Bjørn Stærk har skrevet et interessant innlegg på iNorden.org om samme tema:

We don’t have much of a religious mythology today, but we have something very similar: Historical mythologies, myths that are based in history.

(…)

Historical mythology is judgemental, it’s purpose is not to understand but to teach and guide. “Do this, don’t do that. I know you think this sounds like a good idea, but let me tell you a story about someone else who thought that, and made a real mess.” Historical mythology doesn’t care about the past for its own sake, it cares about the past only insofar as it is relevant to us, here and now.

It is not wrong to look for moral lessons in history. Where else would we find them? And it is not wrong to tell stories about the past. We have no other way of understanding it. But we must be aware of the dangers, and our own limitations, when we do this. Otherwise we reduce the past to a collection of mythic symbols and figures, like a modern Olympus.

 

Pseudokunnskap – en fare for demokratiet søndag, jun 15 2008 

Bøker and Faktoider and Forfattere Kjetil Johansen 10:46

Arnfinn Pettersen i Skepsis har omtalt en ny bok av Damian Thompson – som tar et oppgjør med en av de største støykildene i dagens samfunn; pseudokunnskap:

Counterknowledge, med den talende undertittelen How We Surrendered to Conspiracy Theories, Quack Medicine, Bogus Science and Fake History, er en innføring i skeptisk tenkning, med vekt på den vitenskapelige metodes plass i skeptisismen. Ettersom det også er min innfallsvinkel til skeptisismen, er jeg strålende fornøyd.

Og Thompsons utlegning av rasjonalitetens vesen er utmerket lesning. Han skriver klart og lettfattelig, men uten å la det gå utover kvaliteten på innholdet. Utmerket er det også når han tar for seg konkrete eksempler på ikke-kunnskap: Alternativ medisin får gjennomgå, kostholdseksperter blir grundig avkledd, pseudohistorikere blir avslørt (og seriøse forlag som utgir den slags, hvilket dessverre blir stadig flere, blir behørig skjelt ut) og kreasjonister får så hatten passer. Og alle får sitt på en klar og velargumentert måte.

Ikke minst setter Thompson et påkrevet fokus på kreasjonisme i den muslimske verden, hvor den har skremmende stor gjennomslagskraft. I stor grad takket være den ufyselige Harun Yahya.

Counterknowledge er en sinna bok. Thompson er både opprørt og skremt over en utvikling der fornuft og rasjonalitet fortrenges av kvakksalveri, anti-rasjonalisme og politisk korrekthet (hans omtale av afrosentrisk historie er på samme tid kostelig og deprimerende). Særlig interessant er bokens avslutning, der han kommer inn på årsakene til denne utviklingen.

Undertegnede er selvfølgelig spesielt opptatt av historiefaget i denne sammenhengen (som tidligere tipset og nevnt). Men jeg ser fram imot å lese Thompsons bok (den er allerede bestilt) i sin helhet. Ikke minst fordi denne tendensen har en dimensjon utover det underholdende bisarre, den rommer en farlig dimensjon. Når rasjonaliteten fordrives fra det offentlige ordskiftet, og erstattes av pseudoargumenter, undergraves selve fundamentet for det demokratiske systemet. Pettersen vet dette veldig godt:

For Thompson er det modernitetens fall (han er veldig glad i opplysningstiden), til fordel for en postmodernitet der sannhet er det som virker for deg, som er kilden til knefallet for “Conspiracy Theories, Quack Medicine, Bogus Science and Fake History”.

Et viktig budskap i Counterknowledge, et budskap som jeg helhjertet slutter meg til, er at denne type ikke-kunnskap ikke bare er komisk eller lattervekkende, den er farlig. Vårt samfunn er bygget på et fundament av rasjonalitet og fornuft. Og det er dette fundamentet som undergraves når britiske universiteter utdanner alternativbehandlere, seriøse forlag gir ut pseudohistorie som om det var faghistorie (eller historie overhodet) og selverklærte kostholdseksperter får spre sine elendig underbygde påstander om hva som er sunt i beste sendetid.

Thompson er ikke alene om å skrive bøker som griper fatt i moderne overtro. Francis Wheen leverte sitt bidrag i 2004 med “How Mumbo-jumbo Conquered the World: A Short History of Modern Delusions”, og Michael Shermer (som selv har vært innom diverse miljøer) skrev “Why People Believe Weird Things” - for å ha nevnt bare 2 titler fra de siste årene.  

Les også Asbjørn Dyrendals kronikk i Forskning.no om temaet: “Pseudovitenskap – en etisk utfordring?”

Skepsis har dessuten en samleside om pseudovitenskap. Klikk HER.

 

 

Årgangsboliger fredag, jun 13 2008 

Europa and Forhistorie and Reise and Storbritannia Kjetil Johansen 15:15

Det er alltid gledelig når store dagsaviser rydder plass til historisk stoff – selv om det bare er i nettutgaven. Dagbladets Astrid Meland har vært på Orknøyene, som byr på usedvanlig velholdte steinalderhus. Mange kjenner til Skara Brae, men Meland har også fått med seg Knap of Howar – sannsynligvis Nord-Europas eldste bolighus, med respektinngytende 5500 år på nakken.

Undertegnede har ennå til gode å besøke Orknøyene, men fikk masse bildemessig og anekdotemessig påfyll fra noen venner som var der for 2 år siden. Så stedet står på besøkslista.

Les Melands sak HER.

 

 

Lesetips mandag, jun 9 2008 

Diverse Kjetil Johansen 13:20

Og nå; et aldri så lite oppsamlingsheat av artikler som egentlig fortjener hver sin utfyllende bloggpost. Men tid og krefter strekker ikke til, derfor det nest beste.

“Spartans of the Plains”

At the beginning of the eighteenth century the Comanches were a small tribe of hunter-gatherers in New Mexico. Once they acquired the use of horses, in three generations they evolved into the ‘Spartans of the plains’ and provided the fiercest of all Native American resistance to the Anglo-Hispanic conquest of the American West. For a hundred years from 1750, the Comanches dominated New Mexico, Texas and even parts of Louisiana and northern Mexico. As Amerindians, the Comanches were even more impressive than the Aztecs or the Iroquois, for until the American Civil War they largely forced Europeans to bend the knee, and did so moreover when the European imperialist impulse was at its height. Although the word ‘empire’ may be author’s hyperbole, the Comanches ruled an extensive domain that worked on a melange of kinship ties, trade, diplomacy, extortion and violence.

“The Blog of War”

Baker never answers the questions that he asks. That is, he has not undertaken the historian’s task of hearing multiple arguments, listening to myriad explanations, looking at a wide range of evidence and then marshaling the evidence in order to draw a conclusion. He has not even carefully examined, as other historians have done, the various arguments about the aerial bombardment of civilians–the military tactic that appears to bother him most–to make a judicious argument against its use. Instead, he has used his license as a “novelist” to excuse himself from all of the tedious work of genuine knowledge.

“Siege of the Ivory Tower”

The charge, remember, was that Aristotle had hopped a boat from Athens, strolled into the library at Alexandria, grabbed a bunch of books, brought them back to Greece, and put his name on them. This is almost so unbelievable that it has to be true — but, alas, it isn’t.

“Treasures on Trial”

Mr. Cuno minces no words. In his view, “antiquity cannot be owned.” By setting the stringent cultural property laws of such countries as China, Italy and Turkey in historical perspective, he is able to show how contradictory, and often unjustified, such claims of ownership tend to be, driven as they are by constantly shifting political agendas.

Antiquities, the World Is Your Homeland

Meanwhile, as the Athens conference suggests, an imperial notion of “cultural property” is taking shape. It is as if some states were seeking to nationalize all artworks and antiquities, wherever they are situated and whatever their provenance, even those objects that have nothing to do with the modern state staking the claims. Recently the Greek authorities told The Guardian of London, “Whatever is Greek, wherever in the world, we want back.”

 

 

Skandinavias beste TV-kanal søndag, jun 8 2008 

Diverse Kjetil Johansen 16:47

Når man ikke har tid til å skrive selv, kan man istedet tipse om glimrende infopåfyll andre steder. Og selv i våre dager er det noen som produserer gode samtale-/intervjuprogrammer for TV.

Sjekk ut nett-TV-tilbudet på Axess! Der er det timesvis med interessante innslag, og mange av dem tar tak i historiske temaer. Jeg vil våge påstanden at dette er Skandinavias beste TV-kanal. Iallfall hva gjelder samtaleprogrammer.

Programoversikten finner du HER. 

 

 

Jobb versus blogg fredag, jun 6 2008 

Diverse and Skamløs egenreklame Kjetil Johansen 08:56

Som alle lesere av denne bloggen sikkert har fått med seg, har det vært labert med oppdateringer på Nekropolis den siste tiden. Årsaken er så enkel som at det lønner seg mye bedre å gjøre betalt arbeid enn å blogge – og det har vært rimelig mye jobb på tapetet den siste tiden.

For øvrig er undertegnede nå blitt tilknyttet magasinet Levende Historie på fastere basis. Jeg skal ta meg av diverse småstoff i bladet. Se dessuten opp for enkelte lange artikler! Jeg kan i det minste love at det kommer én lang og svært spennende artikkel – med stort debattpotensiale – på trykk utpå høsten (sannsynligvis til høsten iallfall – endringer i artikkelkabalen har ofte en tendens til å flytte på ting, noe alle med erfaring fra magasinproduksjon vet så inderlig godt.)

Så derfor går det ut en oppfordring til alle historieinteresserte i bloggosfæren:

Kjøp abbonnement nå!

Det gjør du HER.

Men dette nye arbeidsregimet kan nok også fort bety enda mindre tid og anledning til oppdateringer på bloggen. Tiden vil vise hvor det bærer hen. Men som sagt; det lønner seg å prioritere betalt arbeid.