Moteriktig ordliste for alternativ kunnskap onsdag, jul 30 2008

Denne gangen vil jeg slå et slag for nettsiden Butterflies and Wheels, som er opprettet for å yte motstand mot 3 ufyselige trender i dagens samfunn – oppsummert slik i deres egne ord:

1. Pseudoscience that is ideologically and politically motivated.
2. Epistemic relativism in the humanities (for example, the idea that statements are only true or false relative to particular cultures, discourses or language-games).
3. Those disciplines or schools of thought whose truth claims are prompted by the political, ideological and moral commitments of their adherents, and the general tendency to judge the veracity of claims about the world in terms of such commitments.

 

En av seksjonene på siden er kalt Amusements, og der har redaksjonen laget en egen – meget satirisk – ordliste for tilhengere av “alternativ kunnskap”. Her følger noen av de vittige definisjonene:

Acceptance
Nice, warm, cooperative way of evaluating ideas, much better than argument.

Alternative
A wonderful thing. Because it’s the opposite of everything. You have the regular, normal, boring thing, like medicine, or scholarship, or education, and then you have the alternative kind, which does whatever the opposite is. Normal medicine relies on testing, so dear alternative medicine relies on guesswork and hunches and an inner voice. So much more spiritual.

Argument
Unpleasant, testosterone-driven method of supporting one’s assertions, to be avoided in favour of acceptance.

Aristotle
A famous thief. Stole all his ideas from the library at Alexandria, built after his death, which just goes to show how sneaky he was.

Binary
Terrible, dreadful, shocking word for a truly appalling way to think. Makes everything separate. That must not be. We are all One. Everything is One.

Defensive
Adjective for someone who insists on disagreeing with me, and goes on disagreeing even after I’ve said how right I am.

Demonising
Sharply criticising something that I approve of.

E=MC2
Probably a sexed equation, the product of a male obssession with speed.

Education
Brutal, violent intrusion of arbitrary material into the clean innocent heads of children, which should be left empty.

Enlightenment
Sinister, destructive period of history which had a ‘project’ to dominate nature, prefer reason to superstition, and stop going to church. All a big mistake, but postmodernism will fix it.

Fashion
Important ethical principle. Something that is behind the times is very wrong indeed.

Gut
A good part of the body to think with, but not the best. See heart.

Ideology
Ideas we don’t agree with. Probably exploitative.

Linear thinking
Unfortunate, controlling, impoverished, male variety of thinking that’s all hung up on logic, evidence, chronology, causation, and pedantic in-the-head stuff like that.

Measurement
Tedious, pedantic activity engaged in by scientists because they have nothing better to do. They need to get a life.

Opinion
Everything. Often confused, by prepostmodern people, with entities like truth, reality, the world. “That’s just your opinion,” is the approved rebuke in such cases.

Positivism
The insane, harmful, elitist idea that one should have some evidence before deciding something is true (see empiricism).

Religion
1. Organised religion not all that good, oppressive and, well, organised, except of course when it’s other people’s organised religion, in the Third World and so on, and Third World people in the First World, or is that the right thing to call them, anyway I’m spiritual rather than religious, but it’s all the same thing really, and we’re all One.
2. Another word for science.

Self-esteem
What children go to school to learn. The curriculum.

Thinking
A suspect and risky activity. The Nazis had a saying, ‘to think is already to doubt.’ It’s a shame it was the Nazis who said it, because it is so true.

Tolerance
Believing whatever I say, with no questions asked.

Truth
A quaint, old-fashioned word, like bustle or barouche-landau or button-hook. No longer needed.

Se hele ordlisten HER.

Leave a Response »

 

Historien om velferdsstaten lørdag, jul 19 2008

Erik S. Reinert, sosialøkonom og siviløkonom, har en interessant kronikk i dagens utgave av Dagbladet – “Velferdsstatens fødsel” - der han gir en innføring i hvor denne ideen kommer fra.

Til tross for kompromissenes opplagte rolle, er det likevel veldig feil å tro at velferdsstaten er et produkt av et kompromiss mellom liberalismen og marxismen. David Ricardo skapte en kosmopolitisk økonomisk teori der nasjonalstaten var irrelevant. Liberalismen vil redusere staten til et minimum, til en nattvekterstat. Vektere skal som kjent levere trygghet, ikke velferd. Også i marxismen skulle staten «svinne hen» og Marx’ påstand om at «arbeidere ikke har noe fedreland» gjorde kommunismen opprinnelig like kosmopolitisk som liberalismen. En nasjonsbasert velferdsstat kan umulig være resultatet av et kompromiss mellom to økonomisk-politiske retninger som var skjønt enige om at staten skulle vekk. Den falmende ideologiske stjerne Anthony Giddens har derfor helt rett når han skriver at velferdsstaten ble skapt av mennesker som mislikte kommunismen like meget som de mislikte liberalismen. Den hadde et helt annet og selvstendig teoretisk grunnlag.

(…)

I tillegg til Ricardo og Marx finnes det altså en tredje teoretisk tradisjon, og også en tredje 1800-tallsperson. Det var Friedrich List (1789-1846) og hans teorier som leverte forutsetningen for velferdsstaten. List hevdet at «mellom individet og menneskeheten står nasjonalstaten». Hans bok «Das Nationale System der Politischen Ökonomie» (1841) setter nasjonalstatens produksjonssystem – «nasjonale innovasjonssystemer» i dagens terminologi – i sentrum for økonomisk teori. Ikke byttehandel som hos Ricardo. Harvard-historikeren Roman Szporluk hevdet sågar at Marx fikk sin kritikk av engelske økonomer og sitt industrifokus gjennom å lese List i 1844-45. Det første språk Lists bok ble oversatt til var svensk, og det var helt klart Lists teorier som dannet grunnlaget for Norges industrialisering.

(…)

Forutsetningen for velferdsstaten er at det finnes noe å fordele, og uten Friedrich Lists teorier om industrialisering og riktig timing av frihandel hadde det ikke blitt noen velferdsstat.

En av de mest sentrale skikkelsene innen den videre utviklingen av velferdsstatsteorien er tyskeren Gustav Schmoller, som ble lederen for Verein für Sozialpolitik – en gruppering økonomer som fikk innflytelse i Bismarcks Tyskland etter at de ble formelt stiftet i 1872.

I Lists tradisjon anså Verein für Sozialpolitik at entreprenørskap fra «det industrialiserende borgerskap» var en viktig økonomisk drivkraft så lenge denne fungerte i samfunnets interesse. De mente også at en nasjons rikdom var avhengig av hva den produserte. Industrialisering var viktig – «næringsnøytralitet» ville vært utenkelig.

Reinert avrunder kronikken sin med å føre historien fram til våre dager:

Da Gustav Schmoller 25 år seinere ble rektor ved Universitetet i Berlin, benyttet han tiltredelsesforelesningen til et stort oppgjør med både liberalismen og kommunismen, disse «tvillingsøsken i ahistorisk rasjonalisme». Han anså dem begge som overvunnet, men der tok han dessverre grundig feil. Den kalde krigen var nettopp mellom disse utopiene, og da den ene utopiske teorien – liberalismen – vant, var Gustav Schmollers økonomiske teori utradert. Den levde imidlertid lenge nok til å bygge opp Europas nasjonalstater etter 2. Verdenskrig etter Friedrich Lists oppskrift.

Næringspolitikk og velferdsstat er på alt annet enn veldig kort sikt to alen av samme stykke. Skal den norske velferdsstaten overleve på sikt, skal vi unngå den «hollandske syken» som truer alle ressursrike land, trenger vi Lists og Schmollers økonomifag tilbake. Det må igjen ryddes plass til et økonomifag som er basert på erfaring og med levende mennesker i sentrum – ikke fysikk og likevekt.

Mer om Friedrich List på Wikipedia.

Leave a Response »

 

En god nyhet lørdag, jul 19 2008

Det er alltid gledelig når det viser seg at dårlige nyheter ikke stemmer. De siste årene har det ved flere anledninger vært uttrykt alvorlig bekymring for hva som har skjedd på noen av de mest unike arkeologiske funnstedene i verden: Oldtidsruinene i Irak. Bekymringen skyldes selvfølgelig krigshandlingene og kaoset i landet. Vi har fått høre urovekkende rapporter om utstrakt plyndring av arkeologiske artifakter og rent hærverk på funnstedene. Alt sammen veldig tragisk.

Men nå kan det se ut som om de dårlige nyhetene ikke stemmer.

I juliutgaven av fagbladet The Art Newspaper refereres en rapport utarbeidet av en ekspertgruppe (som omfattet britiske, amerikanske, tyske og irakiske arkeologer) som har besøkt Irak og vært innom de 8 viktigste funnstedene. Konklusjonen er at ingen av disse stedene har vært plyndret. Men noen av stedene er blitt merket av militær aktivitet.

An international team of archaeologists which made an unpublicised visit to southern Iraq last month found no evidence of recent looting—contrary to long-expressed claims about sustained illegal digging at major sites.

(…)

The Art Newspaper can reveal that specialists visited eight sites, to the north of Basra: Ur, Ubaid, Eridu, Warka, Larsa, Tell el-Ouelli, Lagash and Tell el-Lahm. These are in the four southerly provinces, which have been under the responsibility of the British Army. Despite the good news on looting, some military damage was found.

(…)

The international team which visited southern Iraq last month had been expecting to find considerable evidence of looting after 2003, but to their astonishment and relief there was none. Not a single recent dig hole was found at the eight sites, and the only evidence of illegal digging came from holes which were partially covered with silt and vegetation, which means that they must have been at least several years old.

Arkeologene er samtidig forsiktige med å være altfor optimistiske på vegne av resten av landet. Det kan godt tenkes at skader og plyndrng har vært et problem lenger nord i Irak. Men fra de 8 viktigste stedene er nyhetene altså gode.

Ved siden av å undersøke omfanget av plyndring, hadde ekspertgruppen også mandat til å vurdere skader som skriver seg fra militær aktivitet. Som allerede nevnt fant de spor av dette på enkelte steder:

The worst instance of this was found at Ubaid, where in the spring of 2003 Saddam Hussein’s forces had dug a dozen trenches into the mound, to disguise and protect tanks and armoured personnel carriers. A command post had also been built on top of the site. Both had involved considerable digging into archaeologically important deposits. Similar damage was found at Tell el-Lahm.

Much less damage was discovered to have been caused by coalition forces, although paper food wrappers at Tell el-Lahm were evidence of the later US military presence. However, significant damage had been caused at Ur by large numbers of troops walking over the site in desert boots.

Les hele artikkelen her: “Archaeological sites in south Iraq have not been looted, say experts”

Leave a Response »