Dette er den andre posten om fremmedord fra 1851. Den første finner du her, og tar for seg ord som var definert annerledes i 1851 enn idag.
Heretter vil jeg trekke fram en del ord jeg rett og slett bare synes er snedige, morsomme, interessante osv. Kanskje noen av dem sågar burde relanseres? Og for å få litt struktur på dette, tar vi det alfabetisk. Ergo begynner vi med bokstaven A:
Abacist: regnemester
Abderit: et enfoldigt menneske, eg. beboer af staden Abdera. (M.a.o. en parallell til molbo.)
Abroner: svinaktige mænd; vellystinger.
Abrutere: gjøre til et fæ; gjøre dum.
Abstrudere: holde hemmelig.
Accludere: vedlegge.
Adonist: urtesamler.
Æquivok: tvetydig. (Ord på Æ ble faktisk oppført under A i 1851.)
Æstimabel: agtværdig.
Aërobat: luftvandrer; grubler.
Affabel: omgjengelig; blid.
Agil: behændig; flink.
Agrionier: samling af gaader.
Amathi: uvidenhed.
Amönitet: ynde; bedagelighed.
Amotion: fravendelse.
Amphibolisk: tvetydig.
Amplectere: omfavne; gribe; antage.
Anakrise: foreløbig undersøgelse af en stridssag.
Analekter: samlinger; udvalgte stykker af skrifter.
Androphag: menneskeæder; kannibal.
Animalier: dyriske legemer; kjødspiser.
Arith(mo)manti: spaaen af tal.
Arquebusade: børseskud; henrettelse ved skud.
Arripere: tage fat; forstaa.
Asserere: paastaa; forsikre.
Assumere: antage.
Attent: opmærksom.
Attrapere: spille et pus; fange; træffe.
Autochiri: selvmord.
Avernalsk: underjordisk; helvedes.
—————————-
B:
Balbutere: stamme; tale utydeligt; vaase.
Bedlamit: daarekistelem. (Eller psykiatrisk pasient, som vi ville sagt idag.)
Bellikös: krigersk. (Er fremdeles i bruk, men jeg tar det med likevel. Et godt ord!)
Blessere: saare; støde; fornærme.
Blumist: blomsterdyrker.
Bottelere: binde i bundter.
Brio: munterhed; fyrighed.
Buvabel: drikkelig.
—————————-
C:
Cajolere: smigre for; kjæle for.
Calembourist: ordspilfræmmer.
Caliginös: mørk.
Callös: hornagtig; ufølsom.
Calmere: stille; berolige; formilde.
Capere: fatte; begribe.
Captiös: listig; underfundig.
Caute: forsigtig; varsom; taus. (Interessant med tanke på at uttalen sannsynligvis var “kåt”.)
Cavade: naragtig gebærde; dum streg.
Commorere: opholde sig paa et sted.
Componaster: maadelig tonesetter; maadelig komponist.
Consvadere: raade; søge at overtale.
Contentiös: trættekjær.
Contravenere: handle imod; overtræde.
Contribuabel: skattepligtig.
Convolere: gifte sig igjen.
Coquelicot: hanekamrød. (Uttales “kok-li-ko”, og dét gjør jo ordet ganske artig!)
Cotisation: fordeling af et bidrag.
Cotoyere: seile langs kysten; gaa ved ens side.
Cottabismus: dryppebad. (Snakker vi sparedusj her?)
Crispatur: krusning; kruset sukkerbagværk.
Crispinade: gave paa andres bekostning. (Etter Crispinus, som stjal et lærstykke, laget sko av det og ga skoene bort i gave.)
Cruditet: raahed; noget ufordøieligt i maven.
Culpabel: skyldig.
—————————-
D:
Dædalisk: kunstig. (Etter grekeren Daedalus.)
Dandin: et fjantet menneske.
Debankere: sprenge banken i hasardspil.
Deferent: angiver; anklager.
Depilere: borttage haar; plukke; gjøre en fattig.
Despect: foragt; vanærende behandling.
Desultorisk: fraspringende; som ikke bliver ved sagen.
Diffession: benægtelse.
Dispathi: ulighed i sindelag, følelser og handlemaade.
Dispendiös: bekostelig; pengespildende.
Droleri: pudserlighed; spøgefuld streg; løier.
Dyskolist: særling – spesielt i læremeninger.
12/12/2008 at 13:20 |
Meget interessant!
Vil du anta at de fleste av disse uttrykkene også var i bruk tidligere, f.eks rundt århundreskiftet?
12/12/2008 at 15:07 |
Det får vi vel anta. Men jeg er jo ikke språkhistoriker eller lingvist. Tror likevel brorparten av disse ordene ville figurert i ordlister rundt 1800 også, siden den språklige utviklingen har et ganske solid etterslep å dra på. Hvor mye hvert ord ble brukt er en helt annen sak. Det er jo tross alt snakk om fremmedord.
17/12/2008 at 14:23 |
Takk for svar.
Hvor kan jeg eventuelt finne hele listen?
17/12/2008 at 14:48 |
Såvidt jeg vet er mitt eksemplar av boka det eneste som fremdeles finnes. Men det er jo mulig et eller annet støvete antikvariat har den.