Om ikke lenge – 30. januar – får Bryan Singers film Valkyrie premiere i Norge. Som de fleste filminteresserte har fått med seg møter vi her Tom Cruise i rollen som Claus von Stauffenberg, den tyske offiseren som forsøkte å myrde Hitler 20. juli 1944. Dramaet rundt juliattentatet er vel verdt en film, men det kan være verdt å minne om at det var flere tyske offiserer involvert i planene – og at det var flere forsøk på å ta livet av Føreren.
Siden superstjernen Tom Cruise har hovedrollen i Valkyrie, skjønner alle at det er von Stauffenberg som er den viktigste figuren i vinterens storfilm. Men Singer & co har da ryddet plass til den marginalt mindre kjente Kenneth Branagh i rollen som Henning von Tresckow. Det er bra, siden von Tresckow på mange måter er en mer interessant skikkelse enn von Stauffenberg. Selv om von Stauffenberg var mannen med karismaen – og lederskikkelsen i det attentatforsøket som kom tettest på å drepe Hitler – var von Tresckow langt tidligere ute med å ønske Hitler myrdet. Og han la ikke bare planer. Han forsøkte å myrde Hitler hele 5 ganger.
Von Tresckow har en overbevist nasjonalist, men han gjennomskuet nazistenes nihilistiske side allerede før krigen brøt ut. Og begynte å legge planer om høyforræderi. Så tidlig som i 1939 sa han – ytterst fortrolig – til en offiserskollega at Hitler måtte fjernes. Han følte også avsky for krigsforbrytelsene den tyske hæren gjorde seg skyldige i på østfronten.
Men alle vellykkede attentater forutsetter tilgang til målet. Og i tilfellet Adolf Hitler skulle det vise seg at målet hadde av en skummel evne til å unnslippe – gang etter gang. Det gjaldt ikke bare von Tresckow og von Stauffenbergs forsøk. Det var i alt 17 ulike attentatforsøk mot Hitler. Se noen av dem omtalt HER.
4. august 1941 bød den første muligheten seg. Von Tresckow hadde fått rekruttert nok medsammensvorne til å legge planer om et bakhold, hvor man ganske enkelt skulle plaffe ned Føreren under et besøk i Borisov, Hviterussland. Men på grunn av det massive sikkerhetsopplegget måtte forsøket avbrytes.
Det neste forsøket kom ikke før 13. mars 1943. Nå var taktikken endret, og det er dette forsøket som antakelig hadde størst sjanse å lykkes.
Denne dagen landet et VIP-fly i Smolensk, Hviterussland. VIPen var selvfølgelig Hitler, som kom på et kort besøk til en østfront hvor problemer hadde begynt å melde seg. Von Tresckow hadde også denne gangen vurdert å nedkjempe Hitlers sikkerhetsstyrker i et overraskelsesangrep, men valgte til slutt istedet å plante en tidsinnstilt bombe ombord Førerens fly. Bomben var kamuflert som en brandyflaske. Det vanskelige var å få “flasken” forbi sikkerhetstiltakene, men von Tresckow forklarte at pakken var en gave til en venn ved hovedkvarteret. Bløffen virket.
Da Hitlers fly tok av, kunne von Tresckow føle seg rimelig sikker på at han hadde utført det perfekte attentat. Når bomben gikk av, ville sprengladningen være mer enn nok til styrte flyet. Hitler ville dø.
Men flyet landet trygt. En ørliten feil på tidsinnstillingen hadde stoppet detoneringen. Sannsynligvis tålte den ikke den lave temperaturen i flyets bagasjerom. Nå måtte von Tresckow istedet kaste seg rundt for å få slått kloa i “gaven” før noen oppdaget hva pakken egentlig inneholdt.
En knapp uke senere, 21. mars, iverksatte gruppen rundt von Tresckow en ny plan: En selvmordsbomber. Mannen som tok på seg selvmordsoppdraget var Rudolf-Christoph von Gersdorff. Han skulle fungere som guide for Hitler under en inspeksjon av erobret sovjetisk krigsmateriell. Von Gersdorff festet sprengstoffet på kroppen, og koblet på en tidsinnstilt detonator. Den skulle gå av etter 10 minutter.
Føreren ankom, og inspeksjonen begynte. Men så, som ved flere andre tilfeller, avbrøt plutselig Hitler besøket, og hastet avgårde igjen. Dermed måtte von Gersdorff løpe inn på toalettet for å fjerne detonatoren før han – og bare han – gikk i lufta.
Et nytt forsøk med en ny selvmordsbomber, Axel von dem Bussche, i desember 1943, ble ironisk nok avbrutt av et britisk bombetokt.
Det siste attentatforsøket von Tresckow-gruppen sto bak fant sted 11. mars 1944. Denne gangen skulle Hitler skytes på kloss hold, under en konferanse i Berechtesgaden. Eberhard von Breitenbuch fikk oppdraget siden han hadde tilgang til konferansen i kraft av å være adjutant for en av generalene som skulle delta. Men da dagen kom, ble han stoppet i døra: -Beklager, ingen adjutanter får delta.
Etter dette ble von Tresckow overført til en ny stilling, som brakte ham vekk fra miljøet av tyske motstandsfolk. Samtidig overtok von Stauffenberg rollen som den drivende kraften i forræderiplanene.
Da han fikk nyheten om det mislykkede attentatforsøket den 20. juli kom, forsto von Tresckow at dagene var talte for konspiratørene – ham selv inkludert. Han ba sjåføren sin om å kjøre ham til fronten i Polen. Der vandret han ut i ingenmannsland, simulerte en skuddsveksling med fienden, før han satte en håndgranat mot hodet og lot den detonere.
OPPDATERING 24/1:
“Valkyrie” har både fått varierte anmeldelser, etter hva jeg sålangt har registert. Hva gjelder kritikk som er mer faghistorisk enn filmfaglig fundamentert tar jeg med følgende (sakset fra Feuilletong-seksjonen til det utmerkede nettstedet Sign & Sight):
Der Tagesspiegel 20.01.2009
Peter Steinbach, head of the German Resistance Memorial in Berlin believes that “Operation Valkyrie” runs into problems because it is conceived as a thriller: “This means that everything is geared to the protagonist. The hero drives the plot and stands at the centre of all events. We learn nothing of Stauffenberg’s development from an advocate of National Socialist politics to its critic and eventually to his unconditional opposition to Hitler. In an early scene that was obviously added as an afterthought, Stauffenberg’s motives are listed in a fictional diary entry – but that’s it. One man in the driving seat and a bunch of passengers – this has nothing to do with the reality of the attempt on Hitler’s life in the summer of 1944.”
