Kinesisk kulturvandalisme fredag, jul 24 2009 

Asia and Her og nå and Kulturhistorie Kjetil Johansen 15:04

Matthias Messmer rapporterer i Neue Zürcher Zeitung – via Sign and Sight (som langt flere bloggere bør begynne å lenke til, spør du meg.):

Peking is planning to tear down the historical centre of the 2000-year-old Uigur city of Kashgar on the silk route. “Kashgar would not only loses its unique architectural face, the century-old living and working spaces of the majority of the population would also be destroyed. Just like during the Cultural Revolution a piece of world history would be erased completely. According to the plans of the Chinese government, only 15 percent of the old houses would remain standing as a sort of open-air museum of theme park displaying Islamic culture to tourists from the world over and, of course, as testament to the tolerance of the Han Chinese, who make up the majority of the population.”

 

Nytt nummer: Vill vest-spesial fredag, jul 24 2009 

Diverse and Her og nå and Skamløs egenreklame Kjetil Johansen 13:08

En ny utgave av Levende Historie er ute i disse dager (Jeg har visst ikke helt maktet å være konsekvent på å poste meldinger om disse mediamessige begivenhetene, ser jeg. Beklager!).

Denne gangen flesker vi til med et temanummer: 50 sider om Det ville vesten, belyst fra diverse innfallsvinkler.

Fakta, myter og fiksjon om temaet presenteres via alt fra Morgan Kane, Toril Brekkes utvandrertrilogi (som er in the making), pioneerlivet, kvinnehistorie, indianernes skjebne, Amerikabrev, Butch Cassidy & The Sundance Kid, cowboypoesi, westernmiljøet i det gamle DDR og Deadwood på Kløftefoss.

God lesning!

 

Voldens tidsalder tirsdag, jul 14 2009 

Forhistorie and Global historie and Her og nå and Mytologisering and Vitenskapsmenn Kjetil Johansen 13:52

Denne posten er egentlig bare ment som en repetisjon av et poeng jeg tidligere har skrevet om.

Så for min del spiller det ingen rolle om du leser den gamle posten, eller leser Steven Pinkers artikkel i Greater Good Magazine: “Why is There Peace?”

Our seemingly troubled times are routinely contrasted with idyllic images of hunter-gatherer societies, which allegedly lived in a state of harmony with nature and each other. The doctrine of the noble savage—the idea that humans are peaceable by nature and corrupted by modern institutions—pops up frequently in the writing of public intellectuals like, for example, Spanish philosopher José Ortega y Gasset, who argued that “war is not an instinct but an invention.”

But now that social scientists have started to count bodies in different historical periods, they have discovered that the romantic theory gets it backward: Far from causing us to become more violent, something in modernity and its cultural institutions has made us nobler. In fact, our ancestors were far more violent than we are today. Indeed, violence has been in decline over long stretches of history, and today we are probably living in the most peaceful moment of our species’ time on earth.

Du må selvfølgelig gjerne lese begge. Gode ting kan gjerne repeteres.

OPPDATERING 19/7:

ABC Nyheter har plukket opp temaet i en kommentar:

“Vi blir fredeligere”

 

Årgangsmusikk: Franz Schubert – Piano trio op. 100, D 929 2. sats lørdag, jul 11 2009 

Årgangsmusikk Kjetil Johansen 22:00

 

Mutantenes triumf? fredag, jul 10 2009 

Bøker and Forhistorie and Global historie and Skamløs egenreklame and Vitenskapsmenn Kjetil Johansen 22:58

For the record: Undertegnede har et bokessay (med tilhørende enkét) på trykk i denne ukas Morgenbladet: “Mutantenes triumf?” (Dessverre kun tilgjengelig for abbonnenter på nettet. Dere andre får nok kjøpe avisen.)

Essayet er en presentasjon av noen av de sentrale punktene i Gregory Cochran og Henry Harpendings The 10,000 Year Explosion.

(Temaet som tas opp er åpenbart i ferd med å finne veien inn i det pågående ordskiftet - mer nå enn da jeg skrev saken for 4 måneder siden - jeg legger blant annet merke til at også den danske forskningsformidlingssiden Videnskab.dk tar tak i problemstillingen fra en annen vinkel.)

OPPDATERING 7. oktober:

Her er teksten:

Mutantenes triumf?

Det konvensjonelle synet om at dagens mennesker ikke har endret seg nevneverdig de siste 40-50 000 årene er kommet under kritikk. Blant annet i boka The 10 000 Year Explosion – How Civilization Accelerated Human Evolution, hvor forfatterne argumenterer for at den menneskelige evolusjonen faktisk har akselerert. Norske forskere er imidlertid ikke like overbevist.

Tekst: Kjetil Johansen

Den avdøde evolusjonsbiologen Stephen Jay Gould er blant annet kjent for følgende uttalelse: “Det har ikke forekommet noen biologisk endring i mennesket de siste 40-50 000 årene. Alt det vi kaller kultur og sivilisasjon har vi bygd med samme kropp og hjerne.” Goulds synspunkt har i noen år representert konsensus i flere fagmiljøer. Biologisk og mentalt er det ingen forskjell på oss og steinalderens mennesker. Dette har verken historikere, antropologer eller psykologer kranglet på.

Men nå er protestene begynt å bli høylytte. Kjensgjerningene peker i motsatt retning, mener kritikerne. Det er tull og tøys å hevde at evolusjonen skulle ha bråstoppet for 40 000 år siden. Antropologen John Hawks kaller Goulds standpunkt for vrøvl, og viser blant annet til funnene genetikeren Bruce Lahn har gjort. Menneskets evolusjon har slett ikke stagnert, men tvert imot økt voldsomt i tempo. Og det har skjedd i historisk tid. Positiv seleksjon de siste 5000 årene har gått for seg rundt 100 ganger raskere enn i noen annen periode for menneskelig utvikling, anslår Hawks. Forskerne har funnet spor etter nylig evolusjon i cirka 7 prosent av alle menneskelige gener.

Forfatterduoen Gregory Cochran (fysiker og professor i antropologi) og Henry Harpending (professor i antropologi og populasjonsgenetiker) har samlet flere av bevisene og argumentene i boka The 10.000 Year Explosion – How Civilization Accelerated Human Evolution. Kort og fyndig forklart representerte jordbruksrevolusjonen startskuddet for flere betydelige mutasjoner i mennesket. Jordbruket la grunnlaget for både en radikal befolkningsvekst, en stadig mer avansert materiell kultur, samt nye måter å organisere sosiale forhold på. Det bofaste og hierarkiske jordbrukssamfunnet har i historisk tid blitt livsmiljøet for en stadig større andel av menneskeheten. Kulturen har dermed i seg selv ført til seleksjonspress. Og det økte antallet mennesker har økt sjansene for mutasjoner.

Liv og død

En liste over mutasjonene som har oppstått de siste 10 000 årene omfatter alt fra grønne og blå øyne, lys hud (hos europeere og asiater) og rødt og blondt hår, til laktose-toleranse, motstandskraft mot infeksjonssykdommer og endringer i skjelettstrukturen. Dagens mennesker har en lettere benstruktur enn våre forfedre.

HapMap-prosjektet (som kartla og sammenliknet genetisk arvestoff fra 270 mennesker fra ulike folkegrupper: Han-kinesere, japanere, den afrikanske stammen Yoruba, samt nordeuropeere) viser at antallet nye mutasjoner nådde et toppunkt i det afrikanske utvalget for 8500 år siden. I de asiatiske og europeiske gruppene for knappe 5500 år siden. Tidsangivelsen peker på når mutasjonene oppsto. Siden da har de spredt seg med ulik hastighet.

Mutasjoner som gir store fordeler sprer seg raskt. Særlig dersom de kan avgjøre liv og død. Det er en misforståelse at evolusjon per definisjon alltid er en svært langsom prosess. Svært fordelaktige mutasjoner kan bli dominerende i løpet av noen titalls generasjoner, og 40 menneskegenerasjoner er unnagjort på knappe 1000 år. Fordi noen mutasjoner blir dominerende i én befolkningsgruppe før de sprer seg til resten, har mutasjonene spilt en direkte rolle i menneskehetens historie.

Det mest dramatiske eksempelet på hvilke konsekvenser ulike mutasjoner i ulike befolkningsgrupper kan få, er indianernes skjebnesvangre eksponering for Den gamle verdens infeksjonssykdommer. Kanskje så mye som 95% av den amerikanske urbefolkningen døde da de ble eksponert for kopper, meslinger, difteri, pest, gulfeber, malaria og andre sykdommer de fullstendig manglet motstandskraft mot.

Indoeuropeiske “mampyrer”

Cochran og Harpending lanserer en teori om at spredningen av indoeuropeisk språk kan skyldes laktose-toleranse. I motsetning til historien om indianernes skjebne er dette basert på langt dårligere dokumentasjon – og er derfor langt mer spekulativt – men like fullt interessant.

I dag er cirka 60% av klodens befolkning laktose-intolerante. De tåler altså ikke melk i voksen alder. Mutasjonen som gjorde folk laktose-tolerante oppsto for 8000 år siden, og er i dag totalt dominerende blant europeere. Samme utvikling har skjedd blant afrikanske folkegrupper som baserte seg på kvegdrift. 90% av tutsiene er laktose-tolerante. Begge grupper har altså mutert til å bli en slags “mampyrer”, som livnærer seg på å drikke melken til andre arter.

Hva har så dette å gjøre med spredningen av indoeuropeisk? Cochran og Harpending viser til at tverrfaglig forskning peker i retning av at proto-indoeuropeerne var pastoralister. De livnærte seg primært gjennom husdyrhold. Nettopp blant en slik befolkning kunne vi forvente at laktose-toleranse ville oppstå og spre seg. Dette ville gjort det mulig å praktisere en ny form for husdyrhold, der man drakk melk i tillegg til å slakte dyrene. Siden denne formen for husdyrhold typisk produserer 5 ganger så mange kalorier enn et som utelukkende er basert på slakt, ville det forårsaket en befolkningseksplosjon blant proto-indoeuropeerne. I tillegg ville det nye livsmønsteret gjort dem mer mobile, siden maten bokstavelig talt gikk av seg selv. Til sammen peker disse to konsekvensene i retning av ekspansjon, som ville brakt proto-indoeuropeisk språk til nye deler av Europa og Asia.

Tammere mennesker

Vel så interessant er de evolusjonspsykologiske endringene mennesket har gjennomgått, mener Cochran og Harpending. Tidligere nevnte Bruce Lahns kollega Christopher Wills, samt evolusjonspsykologen Geoffrey Miller, er blant de som peker på at komplekse samfunn fører til seleksjonspress som favoriserer intelligens. Men det er ikke hele historien.

Flere nye genvarianter som er oppstått etter steinalderen er knyttet til reguleringen av serotonin, som styrer følelseslivet. Det er også kommet til flere nye genvarianter som styrer utviklingen av hjernen. I praksis har det seg slik – skriver forfatterne – at om forfedrene dine har vært jordbrukere i mange generasjoner, så nedstammer du fra mennesker som foretrakk å leve i ydmykhet framfor å dø med ære. Jordbrukere måtte finne seg i underkastelse, siden jordbruket førte til dannelse av eliter som skattla undersåttene og sikret seg voldsmonopol. Aggressive, opprørske og sterkt individualistiske personer fikk det trangt i slike samfunn. Og i takt med at elitene og statsapparatet fikk stadig bedre grep om samfunnet ble “temming” forsterket.

Dette kan muligens forklare hvorfor forekomsten av en genvariant vi finner i tilknytning til ADHD er nesten ikke-eksisterende i Øst-Asia. Kina har en svært lang historie både som jordbruksområde og effektivt sentralstyrt imperium. Lengre enn de fleste. Det kan tenkes at spesielle kulturelle og sosiale vilkår i Kina har selektert bort individer med dette genet, mener Cochran og Harpending.

Allerede før denne formen for seleksjon av personlighetstrekk gjorde seg gjeldende, hadde jordbruket øvet en annen form for seleksjonspress: Selvkontroll, i betydningen evnen til å utsette tilfredsstillelse av egne behov, ble favorisert.

Å være jordbruker krever at man kan vente på maten, ved at man lar den gro seg moden. Det forutsetter også at man sparer på den delen av kornet som skal sås. Langsiktig arbeid kommer i tillegg. Jordbruket har derfor sannsynligvis også ført til at seige, utholdende og spesielt flittige individer er blitt favorisert.

Geniene kommer!

På samme måte har sivilisasjonen ført til seleksjonspress til fordel for individer som mestret spesielle intellektuelle utfordringer. Matematiske evner var et krav for vellykkede kjøpmenn. Man kan ikke drive handel særlig lenge dersom man ikke kan regne seg fram til hvor prisen bør ligge, eller kan planlegge flere parallelle transaksjoner. Individer som var gode på abstrakt tenkning fikk et hittil ukjent konkurransefortrinn i avanserte økonomier. Og særlig én gruppe ser ut til å være bevis for at dette stemmer: De askenasiske (europeiske) jødene.

I 8-900 år levde de europeiske jødene isolert fra resten av samfunnet. I denne perioden var de i all overveiende grad tvunget til å jobbe med abstrakte oppgaver, som finans og administrasjon, siden andre karriereveier var stengt for dem. Innad i gruppen ble dermed individer med særlig talent for administrative og finansielle oppgaver favorisert. Og i tidens fylde ble individer som er gode på abstrakt tenkning overpresentert blant askenasi-jødene sammenliknet med andre grupper. I dag ligger gjennomsnitts-IQen blant askenasiske jøder på 112-115. Blant andre europeere er den 100.

Baksiden av medaljen er at forekomsten av visse svært sjeldne – og alvorlige – genetiske sykdommer (blant annet Tay-Sachs sykdom og Gauchers sykdom) er opptil 100 ganger mer vanlig blant askenasi-jødene enn blant andre europeere. Cochran og Harpending tror dette er en negativ bieffekt av de samme mutasjonene som har styrket askenasienes IQ.

I forlengelsen av disse funnene stiller Cochran og Harpending det spekulative spørsmålet om også gjennombruddet for den moderne vitenskapen fundamentalt sett skyldes at andelen genier nådde kritisk masse fra 1600-tallet av. De siste 3-400 årene har enkeltindivider – som Isaac Newton, James Clerk Maxwell og Charles Darwin – ytet større bidrag til vitenskapen enn hva hele sivilisasjoner maktet å gjøre tidligere.

Dersom andelen av genier gradvis har økt siden steinalderen kan det forklare hvorfor antikkens protovitenskap aldri kom særlig langt, mens det virkelig tok av etter 1600. For et samfunn som helhet vil det være stor forskjell på om andelen genier utgjør 3 eller 30 promille av befolkningen. Ikke minst fordi sjansene øker for at geniene finner hverandre, og kan samarbeide eller lære av hverandre. Synergieffekten melder seg.

Norsk skepsis

Hva mener så norske forskere om påstandene i boka til Cochran og Harpending?

- Det gjelder å ha to tanker i hodet samtidig her. På den ene siden er nok riktig at for enkelte gentyper har det skjedd en raskt utvikling. Dette skyldes primært at mutasjoner har oppstått blant isolerte, adskilte populasjoner. Samtidig skal vi være klar over at alle nålevende mennesker er ekstremt like, så jeg tror ikke det er grunnlag for å si at menneskeheten som sådan har utviklet seg raskere de siste 10 000 årene. Genvariantene som har oppstått utgjør tross alt bare noen promiller av vår totale genpool. Men disse endringene har vært raske. Det er korrekt, sier professor i biologi ved Universitet i Oslo, Dag O. Hessen.

Hessens professorkollega Nils Chr. Stenseth synes Cochran og Harpending har trukket sine konklusjoner vel langt:

- Jeg synes perspektivene i denne boka er meget interessante, men mener forfatterne presenterer et til dels unyansert bilde av tilgjengelige data. Det er klart at det fortsatt foregår evolusjonære endringer hos oss mennesker. Det er imidlertid uklart hvordan seleksjonsprosessen har endret karakter hos oss mennesker, og det er uklart hva konsekvensene er av et slikt endret seleksjonstrykk hos mennesker, kommenterer han.

Evolusjonspsykolog og førsteamanuensis ved psykologisk institutt på NTNU, Leif Edward Ottesen Kennair, stiller seg også skeptisk:

- Jeg er nok blant dem som vil hevde at våre mentale og fysiologiske kapasiteter ikke har endret seg grunnleggende. Noe annet ville bety at en aboriginer, bantu eller søramerikansk indianer ville hatt store problemer med å tilpasse seg norsk språk, kultur, mat og levesett – selv om vedkommende hadde blitt adoptert som nyfødt. Dét stiller jeg meg grunnleggende tvilende til.

Resonnementet om at jordbruksrevolusjonen skal ha gjort folk mer disiplinerte møter Kennair med følgende retoriske spørsmål: -Så nomader har ikke selvkontroll? Jeg ville bli overrasket!

- Når det gjelder de askenasiske jødenes utvikling, er det en begrenset sak i den større genpoolen. Utviklingen skyldes ikke primært mutasjoner, men et begrenset utvalg og stabil seleksjon for enkelte avgrensede egenskaper. For øvrig, hva gjelder andelen genier: Gjennomsnitts-IQen i de fleste land har økt siden 1900 og fram til 2000. I Skandinavia har dette nå flatet ut. Forklaringen er sannsynligvis ikke at det blir flere og flere genier, men at det blir færre og færre med ekstremt lav IQ, sier Kennair.

-Vi må heller ikke glemme at de fleste mutanter dør ved unnfangelse, påpeker Kennair avslutningsvis.

　

　

BOK:

Gregory Cochran og Henry Harpending: The 10.000 Year Explosion – How Civilization Accelerated Human Evolution, Basic Books 2009.

　

　

　

 

Korstog i kontekst torsdag, jul 9 2009 

Arabia and Europa and Middelalder and krig Kjetil Johansen 11:08

Sånn i forbifarten på en dag jeg har dårlig tid: Bjørn Are har kommentert mandagens artikkel i Klassekampen:

“Alltid korsfarernes skyld”

 

Hvordan klarte europeerne å kolonisere Amerika? torsdag, jul 2 2009 

1500-tallet and Amerika and Bøker and Forfattere and Imperier Kjetil Johansen 13:56

Apropos denne posten forleden kan det passe å grave fram ting fra mitt rikholdige arkiv – nærmere bestemt følgende notater fra september 2005:

Hvordan gikk det til at europeerne klarte å kolonisere Amerika? Svaret på det spørsmålet blir gjerne besvart med europeernes teknologiske overtak. Indianerne blir på sin side skildret som enkle naturbarn, uten greie på utvikling av avanserte redskaper eller våpenteknologi. Men er dette riktig?

I drøyt 20 år har historikere – som har gjort den tidlige fasen av kontakten mellom europeere og indianere til sitt spesiale – faktisk hevdet det motsatte: I mange henseender hadde indianerne et teknologisk overtak på europeerne.

En som hevder dette synet (som for øvrig vinner stadig mer anseelse i akademiske kretser – men ennå ikke kan sies å ha nådd samme status i Hvermannsens bevissthet) er Charles C. Mann. Mann har skrevet boken ”1491: New Revelations of the Americas Before Columbus”.

I september 2005 skrev han en kronikk i The Boston Globe, hvor han redegjør for noen av disse poengene. Og retter søkelyset mot myten om indianerens teknologiske underlegenhet. Han skriver:

The Wampanoag confederation, which occupied coastal Massachusetts, was bigger and more numerous than the Plymouth colony, and jealous of its territory. Why would it let these foreigners, whom the Indians must have regarded as thieves and interlopers, occupy a valuable piece of coastal real estate? For that matter, why did Indians permit any of the first European colonies–all of which were poor, fractious, and ill-prepared–in North America?

When I asked one of the authentically costumed, ”living history” workers at the reconstructed village why the Indians hadn’t driven away the Pilgrims, she told me that the Wampanoag wanted European goods, especially metal items like cook pots, hatchets, and guns. Her explanation precisely reflected the Pilgrims’ view. After the Wampanoag signed an alliance with the colony, Edward Winslow, a future Plymouth governor, wrote that the Indians were lured by superior European technology–especially European guns, ”for our peeces [guns] are terrible unto them.”

In my American history classes such stories recurred time and time again. Although European colonies were feeble at the outset, the teachers explained, they eventually triumphed over the natives because of their better technology. This explanation is still common today.

(…)

Contemporary research suggests, though, that this picture is too simple.

(…)

Europeans(…) were impressed by what they saw in Native American hands. Specialists have argued this for a couple of decades, but this view of history has made few inroads outside academic journals and conference reports. To the first European visitors, the encounter with Indians was much more like a meeting of equals than is commonly taught today.

Consider a single, small example: Indian moccasins. Much more comfortable and waterproof than stiff, moldering English boots, moccasins were often given by Indians to colonists when the latter had to walk for long distances.

Indian birch-bark canoes, to take another example, were faster and more maneuverable than any small European boat. In 1605 three laughing Indians in a canoe literally paddled circles around the lumbering dory paddled by traveler George Weymouth and seven other men.

Skriver Mann. Men det var ett område europeerne hadde teknologisk overtak på:

Bigger European ships with sails were obviously better for long-distance travel along the shore.

Men det varte ikke så lenge:

Indians got hold of them through trade and shipwreck, and trained themselves to be excellent sailors. By the time of the Pilgrims, a rising proportion of the shipping traffic along the New England coast was of indigenous origin and the English were fearful, Harvard historian Joyce E. Chaplin has argued, ”that Indians might get the upper hand.”

Også innenfor jordbruk hadde indianerne et forsprang, noe man jo kunne forvente av dem – siden de hadde generasjoners kunnskap om lokale vekster og jordsmonn.

Men det er mer å si om indianernes teknologiske kunnskap – på et mer hardtslående felt:

Even the Europeans’ purported superiority in military technology was evanescent. The ”peeces” that Winslow thought the Wampanoag wanted, for example, were less than they seemed. To be sure, Indians were disconcerted by their first experiences with European guns: the explosion and smoke, the lack of a visible projectile. But the natives quickly learned that 16th-century matchlocks were fired by shoving a flaming fuse into an open pan of gunpowder, a process that took two or three minutes for every shot. In any case, most of the colonists were such dreadful shots, from lack of practice, that their muskets were little more than noisemakers.

By contrast, Indian longbows were fearsomely fast and precise–”far better than the average musket of the Plymouth colonists in rapidity and accuracy of fire,” according to the noted arms scholar Harold L. Peterson. Wielded by people who had practiced archery since childhood, they could shoot 10 arrows a minute and were accurate up to 200 yards.

Jeg har tidligere skrevet om overgangen fra buer til gevær i europeisk setting; i denne posten. Men europeerne i Amerika kunne ikke utnytte sluttpoenget jeg peker på. De var rett og slett for få.

Og det er mer å si om indianernes piler. Noe som vil overraske deg:

To the dismay of colonists at Jamestown in 1607, a Powhatan Indian sank an arrow a foot deep into a target the Europeans thought impervious to an arrow shot–”which was strange,” Jamestown council president George Percy observed, ”being that a Pistoll could not pierce it.”

Similar stories played out across the hemisphere.

(…)

To make boats, Andean cultures wove together reeds rather than cutting up trees into planks and nailing them together. Although smaller than big European ships, these vessels were not puddle-muddlers; Europeans first encountered the Inca in the form of an Inca ship sailing near the equator, 300 miles from its home port, under a load of fine cotton sails. It had a crew of 20 and was easily the size of a Spanish caravel.

Andean textiles were woven with great precision–elites’ garments could have a thread count of 500 per inch–and structured in elaborate layers. Soldierly armor was made from sculpted, quilted cloth that was almost as effective at shielding the body as European armor and much lighter. After trying it, the conquistadors ditched their steel breastplates and helmets wholesale and dressed like Inca infantry.

Du verden! Men med tanke på alt dette – la oss vende tilbake til åpningsspørsmålet: Hvordan gikk det til at europeerne klarte å kolonisere Amerika? Ikke kunne de skilte med numerisk overtall. Og – som vi har sett – forestillingen om teknologisk overtak er en myte. Så hva var årsaken? Mann skriver:

Pedro Pizarro, Francisco’s nephew and page, survived enough bloody battles with the Inca to be under no illusions about indigenous technology. In his memoirs, he attributed the Spanish victory not to overwhelming European technology but to overwhelming European diseases. A few years before Pizarro arrived, smallpox–introduced from Europe via Mexico–swept the Inca realm, killing the emperor, his chosen heir, much of the court and the military leadership, and as many as one out of three inhabitants of the empire. The vacancy at the top led to a ruinous, multi-year civil war that killed thousands more. ”[Had the emperor] been alive when we Spaniards entered this land,” Pedro remarked, ”it would have been impossible for us to win it…. And likewise, had the land not been divided by the [smallpox-induced civil] wars, we would not have been able to enter or win the land.” Germs, not guns or steel, conquered the Inca.

The same held true in the Northeast–the region wasn’t conquered so much as infected. By the time of the Pilgrims, Europeans had been visiting New England for a century. Thickly populated and heavily armed, Indian villages had welcomed the trade but fended off permanent settlement. In 1616 a French ship wrecked off Cape Cod. Indians captured the few survivors and distributed them into different villages. At least one sailor had a disease, perhaps viral hepatitis, which he bequeathed to his captors. The results were devastating. Indians ”died on heapes, as they lay in their houses,” the English trader Thomas Morton wrote. Death rates in coastal New England reached 95 percent. Among the victims were the great majority of Wampanoag.

Tusenvis av år i isolasjon fra resten av klodens virusutvekslinger hadde rett og slett gjort indianerne ekstremt sårbare for fremmede sykdomstyper. Resultatet av kontakten mellom europeere og indianere var gitt på forhånd. Selv uten europeiske maktambisjoner ville epidemier og massedød blitt resultatet. Dette er forklaringen på europeernes suksess.

Men ennå lever myten om de teknologisk enkle urinnvånerne – til Manns frustrasjon:

Although statements like Morton’s are scattered throughout colonial accounts, most historians did not take note of them until 30 years ago, and they still have not percolated into high-school lesson plans. Part of the reason for the holdup, no doubt, is due to the disciplinary boundaries that long kept historians of politics and historians of science apart. But another part, one assumes, is simple ethnocentrism, an intellectual vice in every society. Europeans and their descendants have long assumed that cultures were behind the intellectual eight ball if they didn’t do things Europeans were good at. But this view may only be the luxury of those whose triumphs were ensured by microorganisms that they neither understood nor controlled.