For the record: Undertegnede har et bokessay (med tilhørende enkét) på trykk i denne ukas Morgenbladet: “Mutantenes triumf?” (Dessverre kun tilgjengelig for abbonnenter på nettet. Dere andre får nok kjøpe avisen.)
Essayet er en presentasjon av noen av de sentrale punktene i Gregory Cochran og Henry Harpendings The 10,000 Year Explosion.
(Temaet som tas opp er åpenbart i ferd med å finne veien inn i det pågående ordskiftet - mer nå enn da jeg skrev saken for 4 måneder siden - jeg legger blant annet merke til at også den danske forskningsformidlingssiden Videnskab.dk tar tak i problemstillingen fra en annen vinkel.)
OPPDATERING 7. oktober:
Her er teksten:
Mutantenes triumf?
Det konvensjonelle synet om at dagens mennesker ikke har endret seg nevneverdig de siste 40-50 000 årene er kommet under kritikk. Blant annet i boka The 10 000 Year Explosion – How Civilization Accelerated Human Evolution, hvor forfatterne argumenterer for at den menneskelige evolusjonen faktisk har akselerert. Norske forskere er imidlertid ikke like overbevist.
Tekst: Kjetil Johansen
Den avdøde evolusjonsbiologen Stephen Jay Gould er blant annet kjent for følgende uttalelse: “Det har ikke forekommet noen biologisk endring i mennesket de siste 40-50 000 årene. Alt det vi kaller kultur og sivilisasjon har vi bygd med samme kropp og hjerne.” Goulds synspunkt har i noen år representert konsensus i flere fagmiljøer. Biologisk og mentalt er det ingen forskjell på oss og steinalderens mennesker. Dette har verken historikere, antropologer eller psykologer kranglet på.
Men nå er protestene begynt å bli høylytte. Kjensgjerningene peker i motsatt retning, mener kritikerne. Det er tull og tøys å hevde at evolusjonen skulle ha bråstoppet for 40 000 år siden. Antropologen John Hawks kaller Goulds standpunkt for vrøvl, og viser blant annet til funnene genetikeren Bruce Lahn har gjort. Menneskets evolusjon har slett ikke stagnert, men tvert imot økt voldsomt i tempo. Og det har skjedd i historisk tid. Positiv seleksjon de siste 5000 årene har gått for seg rundt 100 ganger raskere enn i noen annen periode for menneskelig utvikling, anslår Hawks. Forskerne har funnet spor etter nylig evolusjon i cirka 7 prosent av alle menneskelige gener.
Forfatterduoen Gregory Cochran (fysiker og professor i antropologi) og Henry Harpending (professor i antropologi og populasjonsgenetiker) har samlet flere av bevisene og argumentene i boka The 10.000 Year Explosion – How Civilization Accelerated Human Evolution. Kort og fyndig forklart representerte jordbruksrevolusjonen startskuddet for flere betydelige mutasjoner i mennesket. Jordbruket la grunnlaget for både en radikal befolkningsvekst, en stadig mer avansert materiell kultur, samt nye måter å organisere sosiale forhold på. Det bofaste og hierarkiske jordbrukssamfunnet har i historisk tid blitt livsmiljøet for en stadig større andel av menneskeheten. Kulturen har dermed i seg selv ført til seleksjonspress. Og det økte antallet mennesker har økt sjansene for mutasjoner.
Liv og død
En liste over mutasjonene som har oppstått de siste 10 000 årene omfatter alt fra grønne og blå øyne, lys hud (hos europeere og asiater) og rødt og blondt hår, til laktose-toleranse, motstandskraft mot infeksjonssykdommer og endringer i skjelettstrukturen. Dagens mennesker har en lettere benstruktur enn våre forfedre.
HapMap-prosjektet (som kartla og sammenliknet genetisk arvestoff fra 270 mennesker fra ulike folkegrupper: Han-kinesere, japanere, den afrikanske stammen Yoruba, samt nordeuropeere) viser at antallet nye mutasjoner nådde et toppunkt i det afrikanske utvalget for 8500 år siden. I de asiatiske og europeiske gruppene for knappe 5500 år siden. Tidsangivelsen peker på når mutasjonene oppsto. Siden da har de spredt seg med ulik hastighet.
Mutasjoner som gir store fordeler sprer seg raskt. Særlig dersom de kan avgjøre liv og død. Det er en misforståelse at evolusjon per definisjon alltid er en svært langsom prosess. Svært fordelaktige mutasjoner kan bli dominerende i løpet av noen titalls generasjoner, og 40 menneskegenerasjoner er unnagjort på knappe 1000 år. Fordi noen mutasjoner blir dominerende i én befolkningsgruppe før de sprer seg til resten, har mutasjonene spilt en direkte rolle i menneskehetens historie.
Det mest dramatiske eksempelet på hvilke konsekvenser ulike mutasjoner i ulike befolkningsgrupper kan få, er indianernes skjebnesvangre eksponering for Den gamle verdens infeksjonssykdommer. Kanskje så mye som 95% av den amerikanske urbefolkningen døde da de ble eksponert for kopper, meslinger, difteri, pest, gulfeber, malaria og andre sykdommer de fullstendig manglet motstandskraft mot.
Indoeuropeiske “mampyrer”
Cochran og Harpending lanserer en teori om at spredningen av indoeuropeisk språk kan skyldes laktose-toleranse. I motsetning til historien om indianernes skjebne er dette basert på langt dårligere dokumentasjon – og er derfor langt mer spekulativt – men like fullt interessant.
I dag er cirka 60% av klodens befolkning laktose-intolerante. De tåler altså ikke melk i voksen alder. Mutasjonen som gjorde folk laktose-tolerante oppsto for 8000 år siden, og er i dag totalt dominerende blant europeere. Samme utvikling har skjedd blant afrikanske folkegrupper som baserte seg på kvegdrift. 90% av tutsiene er laktose-tolerante. Begge grupper har altså mutert til å bli en slags “mampyrer”, som livnærer seg på å drikke melken til andre arter.
Hva har så dette å gjøre med spredningen av indoeuropeisk? Cochran og Harpending viser til at tverrfaglig forskning peker i retning av at proto-indoeuropeerne var pastoralister. De livnærte seg primært gjennom husdyrhold. Nettopp blant en slik befolkning kunne vi forvente at laktose-toleranse ville oppstå og spre seg. Dette ville gjort det mulig å praktisere en ny form for husdyrhold, der man drakk melk i tillegg til å slakte dyrene. Siden denne formen for husdyrhold typisk produserer 5 ganger så mange kalorier enn et som utelukkende er basert på slakt, ville det forårsaket en befolkningseksplosjon blant proto-indoeuropeerne. I tillegg ville det nye livsmønsteret gjort dem mer mobile, siden maten bokstavelig talt gikk av seg selv. Til sammen peker disse to konsekvensene i retning av ekspansjon, som ville brakt proto-indoeuropeisk språk til nye deler av Europa og Asia.
Tammere mennesker
Vel så interessant er de evolusjonspsykologiske endringene mennesket har gjennomgått, mener Cochran og Harpending. Tidligere nevnte Bruce Lahns kollega Christopher Wills, samt evolusjonspsykologen Geoffrey Miller, er blant de som peker på at komplekse samfunn fører til seleksjonspress som favoriserer intelligens. Men det er ikke hele historien.
Flere nye genvarianter som er oppstått etter steinalderen er knyttet til reguleringen av serotonin, som styrer følelseslivet. Det er også kommet til flere nye genvarianter som styrer utviklingen av hjernen. I praksis har det seg slik – skriver forfatterne – at om forfedrene dine har vært jordbrukere i mange generasjoner, så nedstammer du fra mennesker som foretrakk å leve i ydmykhet framfor å dø med ære. Jordbrukere måtte finne seg i underkastelse, siden jordbruket førte til dannelse av eliter som skattla undersåttene og sikret seg voldsmonopol. Aggressive, opprørske og sterkt individualistiske personer fikk det trangt i slike samfunn. Og i takt med at elitene og statsapparatet fikk stadig bedre grep om samfunnet ble “temming” forsterket.
Dette kan muligens forklare hvorfor forekomsten av en genvariant vi finner i tilknytning til ADHD er nesten ikke-eksisterende i Øst-Asia. Kina har en svært lang historie både som jordbruksområde og effektivt sentralstyrt imperium. Lengre enn de fleste. Det kan tenkes at spesielle kulturelle og sosiale vilkår i Kina har selektert bort individer med dette genet, mener Cochran og Harpending.
Allerede før denne formen for seleksjon av personlighetstrekk gjorde seg gjeldende, hadde jordbruket øvet en annen form for seleksjonspress: Selvkontroll, i betydningen evnen til å utsette tilfredsstillelse av egne behov, ble favorisert.
Å være jordbruker krever at man kan vente på maten, ved at man lar den gro seg moden. Det forutsetter også at man sparer på den delen av kornet som skal sås. Langsiktig arbeid kommer i tillegg. Jordbruket har derfor sannsynligvis også ført til at seige, utholdende og spesielt flittige individer er blitt favorisert.
Geniene kommer!
På samme måte har sivilisasjonen ført til seleksjonspress til fordel for individer som mestret spesielle intellektuelle utfordringer. Matematiske evner var et krav for vellykkede kjøpmenn. Man kan ikke drive handel særlig lenge dersom man ikke kan regne seg fram til hvor prisen bør ligge, eller kan planlegge flere parallelle transaksjoner. Individer som var gode på abstrakt tenkning fikk et hittil ukjent konkurransefortrinn i avanserte økonomier. Og særlig én gruppe ser ut til å være bevis for at dette stemmer: De askenasiske (europeiske) jødene.
I 8-900 år levde de europeiske jødene isolert fra resten av samfunnet. I denne perioden var de i all overveiende grad tvunget til å jobbe med abstrakte oppgaver, som finans og administrasjon, siden andre karriereveier var stengt for dem. Innad i gruppen ble dermed individer med særlig talent for administrative og finansielle oppgaver favorisert. Og i tidens fylde ble individer som er gode på abstrakt tenkning overpresentert blant askenasi-jødene sammenliknet med andre grupper. I dag ligger gjennomsnitts-IQen blant askenasiske jøder på 112-115. Blant andre europeere er den 100.
Baksiden av medaljen er at forekomsten av visse svært sjeldne – og alvorlige – genetiske sykdommer (blant annet Tay-Sachs sykdom og Gauchers sykdom) er opptil 100 ganger mer vanlig blant askenasi-jødene enn blant andre europeere. Cochran og Harpending tror dette er en negativ bieffekt av de samme mutasjonene som har styrket askenasienes IQ.
I forlengelsen av disse funnene stiller Cochran og Harpending det spekulative spørsmålet om også gjennombruddet for den moderne vitenskapen fundamentalt sett skyldes at andelen genier nådde kritisk masse fra 1600-tallet av. De siste 3-400 årene har enkeltindivider – som Isaac Newton, James Clerk Maxwell og Charles Darwin – ytet større bidrag til vitenskapen enn hva hele sivilisasjoner maktet å gjøre tidligere.
Dersom andelen av genier gradvis har økt siden steinalderen kan det forklare hvorfor antikkens protovitenskap aldri kom særlig langt, mens det virkelig tok av etter 1600. For et samfunn som helhet vil det være stor forskjell på om andelen genier utgjør 3 eller 30 promille av befolkningen. Ikke minst fordi sjansene øker for at geniene finner hverandre, og kan samarbeide eller lære av hverandre. Synergieffekten melder seg.
Norsk skepsis
Hva mener så norske forskere om påstandene i boka til Cochran og Harpending?
- Det gjelder å ha to tanker i hodet samtidig her. På den ene siden er nok riktig at for enkelte gentyper har det skjedd en raskt utvikling. Dette skyldes primært at mutasjoner har oppstått blant isolerte, adskilte populasjoner. Samtidig skal vi være klar over at alle nålevende mennesker er ekstremt like, så jeg tror ikke det er grunnlag for å si at menneskeheten som sådan har utviklet seg raskere de siste 10 000 årene. Genvariantene som har oppstått utgjør tross alt bare noen promiller av vår totale genpool. Men disse endringene har vært raske. Det er korrekt, sier professor i biologi ved Universitet i Oslo, Dag O. Hessen.
Hessens professorkollega Nils Chr. Stenseth synes Cochran og Harpending har trukket sine konklusjoner vel langt:
- Jeg synes perspektivene i denne boka er meget interessante, men mener forfatterne presenterer et til dels unyansert bilde av tilgjengelige data. Det er klart at det fortsatt foregår evolusjonære endringer hos oss mennesker. Det er imidlertid uklart hvordan seleksjonsprosessen har endret karakter hos oss mennesker, og det er uklart hva konsekvensene er av et slikt endret seleksjonstrykk hos mennesker, kommenterer han.
Evolusjonspsykolog og førsteamanuensis ved psykologisk institutt på NTNU, Leif Edward Ottesen Kennair, stiller seg også skeptisk:
- Jeg er nok blant dem som vil hevde at våre mentale og fysiologiske kapasiteter ikke har endret seg grunnleggende. Noe annet ville bety at en aboriginer, bantu eller søramerikansk indianer ville hatt store problemer med å tilpasse seg norsk språk, kultur, mat og levesett – selv om vedkommende hadde blitt adoptert som nyfødt. Dét stiller jeg meg grunnleggende tvilende til.
Resonnementet om at jordbruksrevolusjonen skal ha gjort folk mer disiplinerte møter Kennair med følgende retoriske spørsmål: -Så nomader har ikke selvkontroll? Jeg ville bli overrasket!
- Når det gjelder de askenasiske jødenes utvikling, er det en begrenset sak i den større genpoolen. Utviklingen skyldes ikke primært mutasjoner, men et begrenset utvalg og stabil seleksjon for enkelte avgrensede egenskaper. For øvrig, hva gjelder andelen genier: Gjennomsnitts-IQen i de fleste land har økt siden 1900 og fram til 2000. I Skandinavia har dette nå flatet ut. Forklaringen er sannsynligvis ikke at det blir flere og flere genier, men at det blir færre og færre med ekstremt lav IQ, sier Kennair.
-Vi må heller ikke glemme at de fleste mutanter dør ved unnfangelse, påpeker Kennair avslutningsvis.
BOK:
Gregory Cochran og Henry Harpending: The 10.000 Year Explosion – How Civilization Accelerated Human Evolution, Basic Books 2009.
