Filmklippet over er fra begynnelsen av Ridley Scotts film “The Duellists”. Dette er en filmatisering av Joseph Conrads roman “The Duel”, og den er igjen basert på virkelige tildragelser mellom to franske offiserer i Napoleonstiden.

Dueller – både med kårde, sabel og pistol – gjør seg som filmmateriale. Og historien om fenomenet – fra dens forløpere i middelalderens tvekamper, via gjennombruddet for duellen på 1500-tallet, til den tragikomiske slutten for duellen på 1900-tallet – gjør seg som materiale i historiske magasiner.

Derfor har jeg da også skrevet en artikkel om – nettopp – duellens historie, som står på trykk i det rykende ferske Levende Historie 1/2012. Løp og kjøp!

Det er ellers én og annen god duellscene å finne i filmhistorien. En av mine personlige favoritter når det gjelder fektedueller, er det siste oppgjøret i “Rob Roy”:

Når det gjelder pistoldueller, er det den lange duellscenen mot slutten av Stanley Kubricks “Barry Lyndon” som må fremheves. Ikke fordi den er spesielt fancy. Det er den jo ikke. Men fordi den er fylt med så stor emosjonell tyngde for Lyndon og lord Bullingdon. Det er en dramatisk duellscene, ikke en actionfylt duellscene.

Akkurat dette må man ha sett hele filmen for å forstå dybden i. Derfor legger jeg ikke ut noe klipp fra denne duellscenen. Men om du ikke har sett “Barry Lyndon”, så anbefales den på det varmeste. Sørg bare for at du ser den i stort format + sitter mykt og godt! Den er lang.

Denne affæren skriver jeg om i siste nummer av All Verdens Historie: “Striden om Grønland”

Jeg vil nemlig bare – kort og konsist – informere om at de som kjøper siste utgave av Levende Historie (nr. 8/2011) kan lese min reisereportasje fra solfylte og historiespekkede Sicilia, mens siste utgave av All Verdens Historie blant annet inneholder min artikkel om Amundsens erobring av Sydpolen.

Om verken pol eller sol er tingen for deg, kan kanskje saken om nyinnspillinger (som stod på trykk i oktoberutgaven av Aftenposten Innsikt) være noe?

Og ellers, fra kortnyttfronten – i strikt utvalg:

Pilegrimer fra Europa besøkte Sør-Sudan i middelalderen

Samuraier i 1600-tallets Sør-Amerika

Leppestift var en krigsnødvendighet

Bidro Kolumbus til “Den lille istiden”?

1. verdenskrig var en katastrofe. En katastrofe som samtiden naturlig nok hadde  et enormt behov for å få forklart. Og som de intellektuelle kom med flere bud på hvordan man kunne unngå en reprise av. 

Allerede i 1918 ga således den amerikanske forfatteren Louis P. Bénézet ut boka “The World War and What Was Behind It”. Her fikk Tyskland brorparten av skylden, sammen med etniske nasjonalister og radikale grupperinger. I følge Bénézet var det et latent problem at mange av Europas nasjonalstater var ustabile.

Så hvordan burde da et mer stabilt Europa se ut? Forfatteren hadde vennlig nok utarbeidet et kart som ga svar.  Det følger i all hovedsak etniske/språklige grenser.

Noen interessante detaljer å notere seg:

• Selv om han ga Tyskland mye av skylden for krigen, foreslår Bénézet et Stor-Tyskland som omfatter Østerrike og det tysktalende Sveits.
• Et eget Lappland/Sameland er markert på kartet.
• Sardinia skal deles i to.
• Forfatteren ser helt bort fra armenernes og kurdernes eksistens. (Mulig årsaken er at han ikke regner dette som en del av Europa. Han har jo heller ikke fylt i detaljene for Kaukasusområdet, noe som sannelig ville blitt en utfordring!)
• Nord-Irland forblir i union med England, mens Skottland og Wales skilles ut.
• Makedonia blir en del av Bulgaria (en gammel bulgarsk tanke).
• Belgia deles.
• Serberne og kroatene blir “samboere”. Mens slovenerne får klare seg på egenhånd, og bosniakene åpenbart ikke eksisterer.
• Polen er pussig nok blitt et mini-Polen.
• Ukrainerne får ikke selvstendighet.
• Heller ikke hviterusserne.
• Mens Baskerland blir selvstendig.
• Grensedragningen i nordområdene forutsetter for øvrig at russerne gir fra seg Kola-halvøya og områdene ned mot Karelen.

Aftenposten Innsikt (som for øvrig er blant Synovates opplagsvinnere det siste halvåret med 15.000 nye lesere – eller nesten 10% økning) er begynt å utvikle nettsiden sin. Dermed er noen av mine halvgamle bidrag også blitt tilgjengelige digitalt:

“Genier går sjelden alene”

“Revisjonistisk fantasy: Hinsides godt og ondt”

“Pelskledt speilbilde”

Ellers er det jo på nettsiden til Levende Historie det skjer for min del. Her er noen “personlige favoritter” fra de siste månedene:

Vi er akkurat kommet ut med et eget temanummer om arabernes historie. I den anledning har jeg forsøkt å formidle Libyas svært brokete historie på en noenlunde oversiktelig måte, samt grepet fatt i mongolenes rolle i korstogene.

Ellers, i utvalg:

“Blogging med fjærpenn”

“Boye – den diabolske puddelen”

“Tour-vinneren tok toget”

“Under halvparten var bønder i 1700″

“Spøkefugl narret den britiske marinen”

“Nudisme solgte bra i Nazi-Tyskland”

“Rik idag, rik i 1500″

“Elefant ble lynsjet”

“Yoga med skandinaviske røtter?”

“Skapte religion sivilisasjonen?”

“Bomber over Libya i 1911″

Og nå dukker kanskje spørsmålet “Men når skal du for alvor begynne å blogge igjen , da?” opp. Da må jeg bare svare ærlig: Vet ikke. Det er bare sånn det gjerne er med overskuddsprosjekter.

Denne gangen har undertegnede bidratt med følgende saker:

-Genier i flokk: Oppfinnelser, oppdagelser og epokegjørende ideer tar menneskeheten videre. Men var egentlig “historiens store navn” alene om sine oppdagelser?

-Revisjonistisk fantasy: Du trodde kanskje at fantasysjangeren bare byr på pompøse historier om det “gode mot det onde”?

(Kanskje ikke så veldig historierelatert, men denne bloggen har skeiet ut tidligere. Og trofaste lesere vil muligens gjenkjenne tematikken fra en liten meningsutveksling mellom Bjørn Stærk og undertegnede. Faktum er at jeg nok bør rette en takk til Bjørn for at denne saken i det hele tatt er blitt skrevet: Takker & bukker igjen!)

-”Myteknuseren” tar for seg Charles Darwin og utgivelsen av “Artenes opprinnelse” i 1859, som altså ikke utløste det sjokkerte ramaskriket myten skal ha det til. 

God lesning til den som måtte være interessert!

“General påstod at han var gravid”

“Sjakkrobot imponerte på 1700-tallet”

Får se om det dukker opp noe nytt her på Nekropolis også… etterhvert…

Gjengen bak YouTube-kanalen “Epic Rap Battle of History” har som målsetting å lage to videoer/låter i måneden der historiske størrelser disser hverandre som best de kan. Denne gangen er det Albert E. som går løs på Stephen H.

“Innslaget er tekstet.”

Bonusspor: